Hva er transnasjonal diskriminering og undertrykkelse

Transnasjonal diskriminering og undertrykkelse er ulike diskriminerende praksiser utøvd av stater, diaspora organisasjoner, slektskapssystemer og religiøse nettverk rettet mot flyktninger i Norge.

Flyktninger i Bergen

Bergen kommune har i dag en befolkning på nærmere 300 000 innbygger hvor 20% har innvandrerbakgrunn. Andelen innvandrere med flyktningbakgrunn er økende. Dette gjør at stadig flere av Bergens borgere har søkt beskyttelse fra undertrykkelse og forfølgelse i hjemlandet. Ulike grupper av flyktninger opplever at undertrykkelsen de har flyktet i fra, ikke opphører når de blir bosatt i Norge. De blir utsatt for det vi betegner som transnasjonal diskriminering og undertrykkelse. Dette er ulike former for diskriminerende og undertrykkende praksiser utøvd av stater, diaspora organisasjoner, slektskapssystemer og religiøse nettverk knyttet til hjemlandet. Transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan være brudd på grunnleggende menneskerettigheter og føre til opplevelse av utrygghet, psykiske utfordringer, og sosiale-, karrieremessige- og økonomiske begrensinger som hindrer inkludering i det norske samfunnet. Til nå har norske myndigheter generelt visst liten interesse for dette tema, og det er så langt ikke etablert nasjonale tiltak og praksiser for å forebygge og bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse. Bergen kommune vil derfor etablere et kunnskap-, formidling og kompetanse prosjekt for å fremme og formidle kunnskap om transnasjonal diskriminering og undertrykkelse  som kan bidra til utvikling og etablering av tiltak og praksiser for å forebygge og bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse.

Diskriminering hindrer integrering 

Flyktninger og innvandrere som bosettes i Norge forventes å bli integrering i det norske samfunnet gjennom å lære seg norsk og kvalifisere seg til utdanning og arbeid. Når flyktninger og innvandrere utsettes for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan dette hindre deres muligheter for å tilpasse seg, og bli sosialt integrering. Personer og grupper som utsettes for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan ha økt risiko for å utvikle psykiske vansker, bli sosialt marginalisert og oppleve utenforskap. De de står også i fare for å bli ideologisk radikalisert når de opplever at undertrykkelsen fortsetter, og at de økonomiske, sosiale og emosjonelle utfordringene flukt fra hjemlandet og videre gjenbosetting i Norge innebærer,  ikke gir den frihet og beskyttelse som forventet. I møte med norske myndigheter representert blant annet av PST, UDI, IMDi, lokalt politi og kommunale tjenester utrykker flere flyktninggrupper at de opplever å bli møtt med liten forståelse for at transnasjonal diskriminering og undertrykkelse forekommer i Norge. De opplever derfor også en manglende vilje i fra  myndighetsutøvere til å sikre deres grunnleggende menneskerettigheter i Norge. 

Diaspora 

Flyktninger og innvandrere i Norge inngår i større diasporaer med andre utvandrere fra hjemland og/eller region, i Europa. De fleste diasporaer er politiske og religiøse bestridte sosiale fellesskap. Det utøves både diskriminering, undertrykkelse på vegne av myndigheter og organisasjoner i hjemlandet, og motstand mot myndighetene i hjemlandet gjennom organisasjoner og nettverk i Europa. Personer og grupper som opplever manglende vilje hos norske myndigheter til å bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse i Norge  kan være i risiko for radikalisering gjennom deltakelse i diasporaorganisasjoner og nettverk med ekstreme holdninger og med vilje til å utøve udemokratiske handlinger i Europa.

Ulike aktører

Gjennom dialog med flyktninger og innvandrere i Norge,  og med referanse til internasjonalforskning ser vi noen fremtredende former for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse som gir økt risiko for å skape utenforskap og radikalisering hos utsatte personer og grupper i Norge.

  • Myndigheter i hjemlandet: Personer og grupper som diskrimineres og undertrykkes direkte i Norge av myndigheter i hjemlandet.
  • Diaspora organisasjoner: Personer og grupper som diskrimineres og undertrykkes av diasporaorganisasjoner i Norge med indirekte tilknytning til myndigheter i hjemlandet.
  • Slektskapssystemer og etnisitet: Personer og grupper som diskrimineres i Norge, av andre personer og grupper fra samme hjemland eller region, på bakgrunn av deres utvidede slektskapstilhørighet og/eller etnisitet.
  • Religiøse nettverk: Personer og grupper som diskrimineres direkte og indirekte i Norge av religiøse, nettverk og organisasjoner i Norge på bakgrunn av «teologisk autoritet», politiske ambisjoner i diaspora og/eller konflikter knyttet til hjemlandet.

Mer kunnskap og nye praksiser 

Bergen kommune etablerer et kunnskap-, formidling og kompetanse prosjekt fra og med høsten 2024. dette gjør vi for å fremme og formidle kunnskap om transnasjonal diskriminering og undertrykkelse i det offentlige rom, som kan bidra til utvikling og etablering av tiltak og praksiser for å forebygge og bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse i Norge. I samarbeid med et nasjonalt nettverk av forskere, praktikere og formidlere som arbeider med problemstillinger knyttet til tema etablerer vi  seminarrekke på Bergen Offentlige Bibliotek (blir også streamet på denne nettsiden). Oversikt over seminarer på Bergen Offentlige Bibliotek. Utover denne seminarrekken tilbyr vi også foredrag, undervisning og veiledning til undervisningsinstitusjoner, offentlige tjenester og organisasjoner. Kontakt for foredrag, undervisning og veiledning.