Mange barn i barnehagen møter ulike former for språk og noen er i en prosess med å lære seg et annet språk en morsmålet sitt eller to språk samtidig. Når barna er i en slik prosess kreves det at språket stimuleres på ulike måter, da for å utvikle en bedre språkforståelse (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009, s. 7).
Norske barnehager brukes av barn fra alderen 0-6år. Barn i de ulike aldrene vil ha kommet ulikt i sin språklige utvikling og trenger derfor tilpasset språklig støtte. Det skjer mye språkutvikling i samspill med andre eller når barna er aktivt deltagende i lek, derfor vil leken gjerne spille en sentral rolle i det språklige arbeidet (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009).
Årstad Brannstasjon barnehage har en stor andel av flerspråklige barn og benytter seg av Bergen kommune sitt språkstimulerings program. Dette er et hefte/veileder som tar for seg viktigheten rundt språkarbeid for ett- og flerspråklige barn i barnehagen. I heftet har de utarbeidet 7 ulike metoder man kan bruke i arbeid med språk og i denne artikkelen skal vi ta for oss metode 3 – språkkoffert eller bokkoffert som noen også kaller det. Dere få et innblikk i hva metoden går ut på og hvordan vi bruker den i praksis. Man kan velge å formidle alt fra eventyr til bøker og siden Bukkene Bruse er et populært valg vil det eventyret bli brukt som eksempel.
En lenke til språkstimuleringsprogrammet finnes her for de som vil vite mer.
Språkkoffert – Bukkene Bruse
I en barnehagehverdag er det naturlig å bruke en språkkoffert i en samlingsstund eller i en språk-gruppe. Forskjellen på de to er at i en samlingsstund er hele barnegruppen med, mens i en språk-gruppe er det en mindre sammensatt gruppe som er med. Begge aktivitetene er forhåndsbestemte og planlagt av en voksen.
Metoden språkkoffert går kort fortalt ut på at man forteller en historie eller et eventyr som man visualiserer ved hjelp av konkreter. Dette krever forberedelse av den voksne. Man må kunne formidle fortellingen uten å måtte lese fra en bok. Barnas blikk vil søke det vårt blikk ser på og dersom man da skal lese fra en bok vil barna lett kunne miste fokus. En av de viktigste forberedelsene man gjør er å sjekke at alle konkreter man trenger er på plass i språkkofferten. Man trenger også litt annet utstyr for å «lage en scene» (Sæverud & Træet, 2015). Det er mange refleksjoner man må gjøre seg i forkant av en samlingsstund og da særlig når man skal introdusere en ny fortelling. For at barna skal få en forståelse for hvem de ulike figurene er, kan man gjerne starte ved å introdusere personer/figurer som er med i fortellingen.
Vi tar utgangspunktet i det tradisjonelle norske eventyret om Bukkene Bruse, samlet av Asbjørnsen og Moe. Fortellingen går ut på at det er tre bukker som heter Bruse. En liten, en mellom og en stor. De skal til seters for å spise seg fete. For å komme til seters må de gå over en bro og under broen er det en foss og der bor et skummelt troll. En etter en klarer de å lure seg forbi trollet og til slutt er det den store bukken som skal gå over broen. Trollet skal ta den store bukken, men bukken stanger trollet utfor broen så det faller i fossen. Da er endelig alle over broen og bukkene kan gå til seters for å spise seg fet. Det er et veldig fint eventyr å bruke i språkstimulering fordi det har en gjentagende form, det er passe langt slik at flere klarer å holde fokus hele eventyret. Eventyret følger også den magiske 3-talls formelen, noe som ofte går igjen i mange eventyr og sagn. Det at eventyret har tre bukker som karakterer gjør at vi gjerne visualiserer det på mange måter. Vi teller bukkene 1-2-3bukker, de skal gå over broen tre ganger og tre er noe av det første barn lærer å telle til, så dette gjør eventyret forutsigbart for ganske mange. Her kan vi også telle på ulike språk om det er flerspråklige barn i barnegruppen, dette vil skape et større felleskap og flere av barna vil kunne føle seg inkludert (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009, s. 65).
Sammen snakker vi videre om bukkene og at de liker å spise gress, hvilken lyd de lager og påpeker ulikheter ved bukkene. En er kanskje uten horn, en har store horn osv. Dette kan være nok den første gangen, det er da en viktig del av introduksjonen at barna får ta på og studere konkretene siden de lærer best ved aktiv deltagelse (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009).
Man kan bruke en hel uke på å bare introdusere en fortelling, og kanskje bukkene kun går over broen en gang og spiser gress på andre siden i neste samlingsstund. Det er kanskje ved tredje gjennomføring det plutselig kommer et troll under broen. Da er det naturlig at vi snakker litt om trollet, hva gjør et troll osv. Ved å snakke om og rundt konkretene skaper vi spenning og nysgjerrighet rundt hva som kommer til å skje neste gang (Sæverud & Træet, 2015).
Konkretene støtter opp under barnas begrepsforståelse, eks. her er broen, trollet sitter under og bukkene går over. Bukkene har ulik størrelse; liten, mellomst og størst. Når man skal introdusere bukkene Bruse er det naturlig å vise den minste bukken Bruse først, det sier vi med lys stemme. Neste som er den mellomste bukken Bruse har litt mer vanlig stemme og den store bukken Bruse har ofte litt mørkere stemme. Dette gjør man for å illustrere verbalt det barna kan se visuelt, nemlig størrelses forskjellen på de tre bukkene.
Bukkene har et mål, og gå til seters – men først må de gå forbi trollet. Dette er begreper og en del av eventyret som et med på å sette fortellingen i et tidsperspektiv. Begreper som omhandler tid er for barnehagebarn veldig abstrakt og spesielt hos de barna som er tospråklige. Begreper som omhandler tidsperspektiv er læring som vi har gjennomgående i hele barnehagehverdagen. Dagen blir ofte delt inn i etapper eller kortere mål i «her og nå» situasjoner. Eks; «Nå skal vi spise lunsj, men først skal vi vaske hender».
En språkkoffert kan inneholde som sagt både eventyr, sagn og fortellinger fra bøker. Felles for alle er at historiens viktigste elementer er representert med konkreter. Man bruker tid på å snakke om og rundt konkretene. Man forenkler handlingen i starten og legger ved nye beskrivende detaljer for hver gang man forteller. Når barna får kjenne på og studere konkretene, vil dette være med på å skape en mer helhetlig språkforståelse (Sæverud & Træet, 2015).