Å bli kalt for en “bæsj” kan også ha en negativ virkning på barnas selvfølelse og det psykososiale miljøet. Barnehagen skal være et sted der «sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill» (Rammeplanen, 2017, s. 22). For å oppnå dette har vi i Bull jobbet en del med det psykososiale miljøet.
Vi brukte eventyret om de tre bukkene Bruse som en tilnærming til temaet. Barna fikk høre om eventyret i en samlingsstund og når historien var ferdig spurte den voksne om ikke barna hadde lyst til å høre den en gang til. «Ja!», roper barna ut og venter spent. Eventyret ble fortalt igjen, men denne gangen stanget ikke bukken trollet ned i elven. Istedenfor kalte han trollet for en bæsj og poof … trollet ble forvandlet til en bæsj! Dette skapte mye latter blant barna helt til trollet begynte å gråte.
Den voksne spurte barna om det var snilt gjort av bukken å kalle trollet for en bæsj. «Nei» svarte barna og lo litt mindre. Videre spurte den voksne om ikke barna kunne hjelpe bukken til å si noe fint om trollet og her kom det fram flere gode forslag: «du kan si at trollet har en fin hale», «har fint hår» og «er stor!». Nå ble trollet så glad at han ble forvandlet til en vakker blomst. Etterpå spurte den største bukken om ikke trollet ville være med til seters og spise vafler. Det ville trollet og ble med bukkene.
Vi har erfart at eventyr kan brukes som et verktøy for å fremme læring og i dette tilfelle var det å forstå konsekvenser av å kalle andre for stygge ting. Kombinasjon av eventyr og åpen dialog kan bidra til å utvikle empati, positiv atferd og sette i gang tankeprosesser hos barna. Vi har også erfart at det å bruke visuelle elementer innenfor dette temaet kan hjelpe barna med å se situasjoner fra ulike perspektiver.
Skrevet av Lea Marie Ålen