I en tid hvor skilsmisse medførte skam og økonomisk ruin, og var et vanvittig risikoprosjekt for husmoren, søkte Nydokk skilsmisse i 1967. Hun sto nå i fare for å miste huset, selv om hennes bidrag til fellesskapet gjorde det mulig for mannen å tjene penger og bygge hus. Husmorens arbeid var ansett som annenrangs innsats. Hun kjempet derfor en lang kamp for sin og andre kvinners frihet, både i retten og i sitt eget hjem.
Har betydd mye for kvinners rettigheter
Få hadde hørt om Nydokk før BT-podkasten «Husmorens hemmelighet» kom ut i november i fjor.
– Inga-Lisa Nydokk kjempet en kamp som revolusjonerte norsk likestilling, men hun døde ukjent, og ble verken feiret av 70-tallsfeministene eller resten av samfunnet. Det er veldig gledelig at hun endelig har fått den honnøren hun fortjente, sa politisk redaktør i BT, Eirin Eikefjord under åpningen av plassen.
Byråd, jurist og ansvarlig for navnesaker i Bergen kommune, Ingrid Nergaard Fjeldstad fikk med seg podcasten og tok inititiativet til at Nydokk skulle æres med sin egen plass.
-Inga-Lisa Nydokks kamp har utgjort en stor forskjell for norske kvinner, og har lagt et viktig grunnlag for kvinners rettigheter. Hun fortjener å bli løftet frem for den kampen hun kjempet for alle husmødre, sa Fjeldstad.
Den snart 50 år gamle dommen ar vært pensum for jusstudenter i mange år.
Et feministisk ikon
Inga-Lisa Dokk kan beskrives som et feministisk ikon for hennes pågangsmot gjennom et maraton av rettsaker, før hun til slutt ble skilt i 1971, og vant frem med husnøklene i hånden.
Nydokk ble født februar 1927, og levde med et alvorlig handicap ettersom hun mistet begge beina i en trikkeulykke i barndommen. Hun hadde tilhørighet til Fyllingsdalen, men giftet seg i 1952 og flyttet Ringerike, hvor hun levde som husmor med tre sønner.
Inga-Lisa Nydokk flyttet tilbake til Bergen og bodde like bak Oasen til hun døde i 2006.
-Farmor var en aktiv dame. Etter at hun flyttet “hem” var Oasen hennes viktigste møteplass. Det er en glede at hun fikk anerkjennelse for kampen hun førte, og at det skjedde nettopp her. Hun ville elsket Bybanen, sa hennes barnebarn Liz Eva Tøllefsen under avdukingen.
I tråd med Prosjekt kvinnenavn
Navnevedtaket er i tråd med byrådets vedtak “Prosjekt kvinnenavn”, hvor det ble besluttet at kommunen skal øke antall gater og plasser som tildeles navn etter kvinner.
Har du forslag til kvinner som fortjener en plass oppkalt etter seg?
Vi ønsker hjelp fra Bergens befolkning til å lage en kunnskapsbank med informasjon og historier rundt spennende kvinner gjennom historien. Er det en kvinne som har betydd mye for deg? Kjenner du til historier om kvinner som har levd, som har gjort noe spesielt eller bidratt til samfunnet på en eller annen måte?
Forslagene vil bli brukt i vurderingen av kandidater og i videre arbeid med å fremme kunnskap om navngitte kvinner i byen.