Damene som utfører arbeidet er Mona Karin Boge og Katharina Lorvik. De er arkeologer hos Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), og utfører det spennende oppdraget med arkeologisk overvåking og utgraving av grunnen etter hvert som Bergen Vann sine entreprenører graver seg bortover Øvregaten.
– Arkeologisk overvåking vil si at vi følger med når det skal graves i et område som faller inn under det automatisk fredede kulturminnet Middelalderbyen Bergen. Dersom man under graving påtreffer intakte middelalderske kulturlag eller strukturer, undersøker vi det og dokumenterer det vi finner, sier Mona som er arkeolog og prosjektleder for overvåkingen i Øvregaten.
Hun skryter av det gode samarbeidet med Bergen Vann og entreprenør ved Fyllingen Maskin, og den gjensidige respekten for hverandres arbeid.
– Under et så stort og omfattende prosjekt som vannfornying er det flere disipliner og interesser som skal arbeide side om side, og vår oppgave som arkeologer er å ivareta kulturminnene og dokumentere det vi finner. Arkeologi er en ikke-fornybar ressurs som skal forvaltes og tas vare på for fremtidige generasjoner. Det er viktig at det som nå graves frem, dokumenteres systematisk slik at vi får fremlagt resultater på en god måte.
Øvrestretet - Bergens eldste gate
– Historiske kilder forteller oss at Øvregaten, eller Stretet som det ble kalt i 1155, er Bergen eldste gate og kanskje til og med den eldste i hele Norge. Vi kan dermed under arbeidet påtreffe selve Øvrestretet helt tilbake til tidlig middelalder. Selve gateløpet er ikke sikkert blitt påvist arkeologisk tidligere, så dette er et veldig spennende prosjekt for oss arkeologer, men også andre historieinteresserte, forteller Mona.
Området de nå arbeider på i krysset Nikolaikirkeallmenningen ligger om lag 2 meter lavere enn dagens veibane. Dette forklarer Mona skyldes at området er blitt bygget opp etter hvert som området har blitt utsatt for branner, men også generell oppbygging av terreng og påvirkning fra bosetting over mange hundre år.
– Vi finner for eksempel rester fra den aller største bybrannen i Bergen i 1702, spesielt tydelig er brannlaget borte ved Christi Krybbe skoler. Men det har brent i Øvregaten ved flere anledninger, både større og mindre branner. Det er også en mengde med avfall, eller søppel rett og slett, som er blitt kastet ut og dermed akkumulert over generasjoner. Vi gjennomgår dette avfallet og setter det inn i en kontekst slik at vi kan finne mer ut om middelalderens liv og virke.
Spennende funn
Fornyingsarbeidet til Bergen Vann startet ved Vetrlidsallmenningen og jobber seg etter hvert mot Mariakirken. Ikke alle grøfter er av like stort omfang, så de arkeologiske utgravingene har hittil vært begrenset, men arkeologene har funnet gjenstander og strukturer som kan dateres fra tidlig middelalder og helt frem til i dag. Det tas også dateringsprøver og botaniske prøver som vil analyseres i laboratorium. Dermed kan man få nærmere svar på alder på de ulike strukturer, men også potensielt kunne få svar på hvilke plantevekster som var i nærheten, samt analyse av eventuelle korn, frø, dyrebein, insekter og lignende.
– De gamle rørene som lå her ble lagt ned i 1920-21, og heldigvis for oss ser det ut til at de den gangen for det meste gravde akkurat det de behøvde for å legge ned rørene. Vi har sett flere steder at de gamle rørene ligger direkte oppå middelalderske kulturlag. Derfor finner vi ganske mye intakt selv om det tidligere har vært gravd i forbindelse med moderne infrastruktur som rør og kabler, fortsetter Mona.
I massene har de blant annet funnet det som ser ut til å være et stort, bearbeidet hvalbein på vel en halv meter, som kan ha vært et emne til et redskap. De har også funnet flere vevlodd og en flott hårnål med sirkeldekor, mengder av bearbeidet gevir som tyder på kam-makeri, samt spor etter diverse håndverk som for eksempel rester etter sko. De ferskeste funnene, bokstavelig talt rett fra bakken, er blant annet ulike glaserte keramikkskår, baksteheller og bit av et bryne.
– Men det vi funderer veldig på akkurat nå er funnene av en samling ganske store, runde steiner. Er dette del av et murverk eller er de blitt dumpet her? Kulturlagene rundt tilsier at de muligens ble plassert der en gang i middelalderen, men vi vet ikke helt hva de representerer eller er blitt brukt til. Dette blir noe av det vi skal prøve å finne et svar på under etterarbeidet, avslutter Mona.
Vi takker for praten og lar de fortsette funderingen på hva i all verden disse steinene kan være…