– Man tenker kanskje at klær ikke betyr så mye i klimasammenheng, men på globalt nivå står tekstilproduksjonen for mer klimagassutslipp enn luftfart og shipping sammenlagt, sier Stina Oseland, direktør i Klimaetaten.
Cirka 60 prosent av alle tekstiler som produseres i dag er laget av plast, som fører til klimagassutslipp i flere deler av verdikjeden. I tillegg er det en enorm utfordring knyttet til avfallshåndtering og mikroplast, forteller Oseland.
Bergen har satt et mål om at det skal være lett og attraktivt å velge tjenester, mat, klær og andre varer med lav klima- og miljøbelastning.
– Det viktigste med klær er å ta vare på dem og bruke dem så lenge som mulig. Vi må prioritere ombruk, reparasjon og deling framfor å kjøpe nytt. Ved å sette klær og bærekraft på timeplanen for ungdomsskoleelever, vil de få både teoretisk og praktisk kunnskap om hva et bærekraftig klesforbruk er, sier Oseland.
Bærekraft på timeplanen
Ved å sette bærekraftig utvikling på timeplanen gir vi elevene en forståelse for grunnleggende dilemmaer i samfunnet, samtidig som de får erfaring med å reflektere rundt ulike løsninger og konsekvenser.
– Fordi absolutt alle både eier, bruker og kjøper klær, og fordi klær er så viktig for identiteten vår og hvem vi er, gir klær en helt unik innfallsvinkel til temaet bærekraftig utvikling. Det er noe vi alle kan relatere til, sier Frode Nilsen, direktør i Etat for skole.
I tillegg kan klær og bærekraft knyttes til mange fag på ungdomstrinnet, samt bidra til at elevene kan nå flere av kompetansemålene. Temaet er relevant både for samfunnsfag, naturfag, KRLE, matematikk og kunst og håndverk. Dette er også et tema som egner seg spesielt godt for en tverrfaglig vinkling, sier Nilsen.
Utviklet i samarbeid med elevene
Sammen med elever fra 9. trinn har Klimaetaten utviklet et tverrfaglig undervisningsopplegg. Elevene var spesielt opptatt av å lære om arbeidsforholdene til tekstilarbeidere i andre land, og utfordringene knyttet til bruken av syntetiske fibre. De mente også det var viktig å lære mer om gjenbruk, hvordan de kan reparere klærne sine selv og hvordan man kan forstå merkelappen på klærne.
– Elevenes meninger var viktige for oss, og alle innspillene har blitt hørt i utviklingen av undervisningsopplegget. Vi vil gi en stor takk til både elever og lærere ved Åstveit skole og Rothaugen skole for deres bidrag i prosessen, sier Oseland.
– Det er gledelig å se at elevene tas med i planleggingen av slike prosjekter. Medvirkning er sentralt for den nye læreplanen, og det er viktig at undervisningen utvikles i samspill med elevene, sier Nilsen.
Fortsatt ledige plasser
Skolene kan melde seg på seks ulike aktiviteter som tilbys av forskjellige samarbeidsaktører, blant annet reparasjonsverksted, escape-box, oppsirkulering og klesbytting. Aktivitetene er gratis og tilgjengelig for alle klasser på ungdomstrinnet.
Aktivitetene kan bestilles her: https://billett.bergen.kommune.no/. Se etter #Bærekraftigklesforbruk.
Det er også laget et inspirasjonshefte med ni ulike undervisningsopplegg om klær og bærekraft som lærerne kan bruke i egen undervisning.
Lærere kan få tilsendt heftet ved å fylle ut dette skjemaet: https://forms.office.com/e/Dqn9mVCFrq.
Spørsmål? Ta kontakt på e-post: klimaetaten@bergen.kommune.no.