NAVN: Andreas Roaldsnes
STILLING: Seniorrådgiver i Seksjon for analyse, Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett
AKTUELL MED: Har nylig disputert for offentlig ph.d.(doktorgrad) med avhandlingen "Cultural capital and early childhood socialization".
Hva jobber du med i Bergen kommune?
– Jeg jobber med kunnskap om kultur og idrett, spesielt når det gjelder barn. Jeg er spesialist på kvantitativ analyse og har jobbet veldig mye med spørreundersøkelser. Arbeidet med avhandlingen og min rolle i Bergen kommune går ganske så hånd i hånd.
Hva er en offentlig ph.d.?
– En offentlig ph.d innebærer at det er en offentlig myndighet og Forskningsrådet som spleiser på å finansiere en doktorgrad. I mitt tilfelle er det Bergen kommune og Forskningsrådet som har finansiert, med betydelig støtte fra Universitetet i Bergen.
Hva handler avhandlingen om?
– Avhandlingen handler om barns organiserte fritid, hva den har å si i et klasseperspektiv og hva det offentlige kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller i barndommen. Avhandlingen bruker data om bergenske barnefamilier for å undersøke barns ulikhet i deltakelse i kultur-, sport- og fritidsaktiviteter og i hvilken grad barn deltar i det offentlig finansierte kulturlivet.
Hva er hovedfunnene?
– Det er store sosiale forskjeller i spill når det gjelder barns fritidsaktiviteter. Forskjellene går langt utover hvem som har råd eller ikke råd. Funnene antyder at barns organiserte fritid i stor grad er knyttet til hva foreldrene deres holder på med selv, og foreldrenes klasseposisjon. For eksempel bygges den kulturelle kapitalen best hvis foreldre er tidligst mulig ute og skaper en relasjon til barna der kulturinteresser står sentralt. Jeg snakker om kultur som kapital fordi det finnes mye litteratur som knytter kulturkjennskapen til fordeler senere i livet.
– Avhandlingen viser også at det er vanskelig for det offentlige å nå de barna som ikke er med i kulturlivet, i idretten eller andre typer aktiviteter.
Hvordan har du gått frem for å finne ut dette?
– Vi har samlet inn omfattende data om barns deltakelse i den organiserte fritiden gjennom Barnefamiliepanelet. Disse dataene, og flere, har jeg analysert med forskjellige statistiske analyser over lang tid og i dialog med forskningen på barns fritidsaktiviteter som allerede var gjort. Det finnes omfattende litteraturer på både kulturdeltakelse, overføring av kulturelle vaner over generasjoner og systematisk ulikhet innen idretten.
Hvordan er dette nyttig for innbyggerne?
– Kommunen har mange forpliktelser overfor barn, hjemlet i alt fra FNs barnekonvensjon til kulturloven eller Regjeringens forpliktelse i Fritidserklæringen. Helt grunnleggende skaper vi en oversikt over hvem som faktisk har tilgang og ikke til en fritidsaktivitet, hvem som tar del i kulturarven vi har. I avhandlingen viser jeg hvordan dette knytter seg til større diskusjoner rundt ulikhet i barndommen. Jeg analyserer også i hvilken grad kommunen eller andre offentlige aktører når frem når de prøver å inkludere flere.
Har du noen tips til de som har lyst til å forsøke seg på en offentlig ph.d.?
– Det er en utrolig ordning. Utfordringen er å lage et prosjekt som både er vitenskapelig og politisk interessant. Det er et prosjekt som må gradvis bli klarere i møte med både kommunen og akademia. Det er vanskelig, det kan være krevende, men det er veldig spennende.
Hva er din faglige bakgrunn?
– Før jeg kom til kommunen arbeidet jeg med store registerdata i Arbeids- og velferdsetaten. Jeg har mastergrad fra sammenlignende politikk ved UiB og elsker puslespillene som ligger i all slags kvantitativ analyse.