På en plass utenfor Den Nationale Scene (DNS) ruver en mann i bronse på en kraftig sokkel. Langt der oppe går han med bestemte skritt raskt fremover, korrekt kledd i dress og frakk. En gang i tiden var dette en av landets mest kjente menn. Har han gått litt i glemmeboken, mon tro?
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) – en superstjerne
Bjørnstjerne var en superstjerne i sin tid. Han beskrives som en kulturpersonlighet som drev litteraturen fremover og diskuterte friskt i politikken. Han støttet de som var på bunnen av samfunnets rangstige og kjempet for at små nasjoner skulle få sin selvstendighet. Bjørnson var en av de første som beskrev datidens sosiale problemer i sine romaner.
Det nærmest fosset fortellinger, romaner, skuespill og dikt ut av Bjørnson. Bjørnson var en av forfatterne som ble kalt De fire store, det vil si Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie.
I 1903 ble Bjørnson tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første nordmann. Han fikk prisen for sitt «edle, storartede og mangfoldige forfatterskap». Det var tredje gang prisen ble delt ut, og besto av en gullmedalje, diplom og 141.357 kroner og 57 øre. Ifølge Norges Banks priskalkulator tilsvarer dette beløpet over 12 millioner kroner omregnet til dagens verdi.
Ja, vi elsker dette landet
Bjørnson skrev teksten til den norske fedrelandssangen i 1859. Teksten kom til under et besøk hos en venn på lystgården Wernersholm på Hop. Langs en smal bilvei ved eiendommen står en bautastein med en minneplakett om den historiske dikthendelsen.
Versene som skulle bli Norges nasjonalsang var tilegnet Karl IV, konge for Norge og Sverige. Teksten fant sin endelige form i 1870, noen år etter at Rikard Nordraak (1842–1866) hadde tonesatt den. Det var først i 2019 at Stortinget formelt vedtok at «Ja, vi elsker dette landet» er landets offisielle nasjonalsang.
Kjendisparade på nytt teater
Verdensberømthet og fiolinist Ole Bull (1810–1880) tok initiativ til å opprette Det norske Theater i Bergen (1850). Henrik Wergelands (1808-1845) syngespill Fjeldstuen ble uroppført her i teaterets første uker. Wergeland befalte både folkedans og hardingfelespill, og selveste Myllarguten (1801-1872) ble hentet inn fra Telemark.
Henrik Ibsen (1828–1906) var instruktør og konsulent ved det nye teateret i perioden 1851–1857. Ole Bull inviterte Bjørnstjerne Bjørnson til Bergen, og han ledet teateret i 1857–1859.
Bjørnson hadde allerede gjort seg bemerket som nasjonal forfatter med flere teaterstykker, og som teaterinstruktør var han aktiv og engasjert. Noen mente at teateret var på topp kunstnerisk sett, men at han også skremte både skuespillere og publikum bort fra teateret med sitt heftige politiske engasjement.
I løpet av Bjørnsons tid i Bergen dalte interessen for teateret, men selv skrev han optimistisk i årsberetningen at arbeidet ved teateret ville bære «skjønne Frugter».
Bjørnson var aktiv på flere felt i tiden han tilbragte i Bergen. Han var svært sosial, drev politisk arbeid, var avisredaktør og ble attpåtil valgt til leder for byens 17. mai komité.
Den Nationale Scene, DNS, ble stiftet i 1876. Kong Haakon VII og dronning Maud la ned grunnstein for teaterbygningen i 1906, og dette var deres første offisielle oppgave som monarker for Norge.
11. april i år vil DNS stenge for en periode. Den fredede jugendbygningen trenger en stor oppgradering. Teaterets oppsetninger vil finne sted på andre scener i byggeperioden, før dørene atter åpner for publikum og ansatte høsten 2026.
Skulpturen ved teateret
Skulpturen av Bjørnstjerne Bjørnson er skapt av billedhoggeren Gustav Vigeland (1869-1943).
Det var velgjøreren Conrad Mohr (1849-1926) som bekostet skulpturen av Bjørnson. Mohr hadde blitt en meget rik mann gjennom kornhandel og gode investeringer, og ga store gaver til kulturelle og vitenskapelige formål.
Mohr fikk opprettet en kunstkomité og til denne sendte Vigeland to skisser de kunne velge blant. De valgte utgaven som viser en energisk Bjørnson som går med lange steg, og vender hodet til siden.
Komiteen sendte et bilde av den valgte skulpturen til Caroline, Bjørnsons enke. Hun var alt annet enn begeistret. Hun kjente ikke igjen mannens kroppsspråk, og fant heller ikke det hun kalte «det stilfulle» ved hans person.
Hodet på skulpturen er bygget på formene til en marmorbyste som Vigeland laget av Bjørnson i 1901. Den kan man se på Nasjonalmuseet i Oslo.
Klar for vår og jeg velger meg gjerne april
«Jeg velger meg april». Slik starter et av Bjørnsons kjente dikt. Vårdiktet ble laget til den danske kalenderen Souvenir i 1869. Bjørnson fikk ikke velge måned selv, siden alle de andre månedene allerede var gitt til andre. Han var fornøyd med å måtte skrive om april, så litt humoristisk starter han diktet med «Jeg velger meg april».
Valg
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.