Foto av statuen av Ludvig Holberg i Vågsallmenningen.
VÅGSALLMENNINGEN: Ludvig Holberg (1884) av John Börjeson skuer utover Vågen.
Bilde: Elin Reisæter

Kunst i Bergen: Gaver i byrommet som varer

I desember er det mange som tenker på gaver. Gjennom tidene har Bergen kommune mottatt mange gaver i form av skulpturer til glede for oss alle. Kommunen har også selv sørget for kunstgaver til byen.

Julemåneden desember er for mange preget av gaver og mimring om tidligere juler. Vi ser nye og gamle julefilmer, vi gleder oss til julefri, julebesøk og julegjester. Juletiden kan også føre med seg savn etter situasjoner og personer som ikke finnes lenger. 

Har du sett julefilmklassikeren Love Actually? Der er det en kjent scene med gjensynsglede fra ankomsthallen på en flyplass som rører mange av oss, jul etter jul. Unge og eldre, små og store familier, venner og kjente møtes med smil og klemmer. Slik er det alltid i filmen, og noen ganger i det virkelige livet. 

Alle veier fører til Den blå stein

På Olav Vs plass ligger Den blå stein (1993) av Asbjørn Andresen. Den blir ofte kalt for Norges best kjente møtested. Vi kan se for oss at før jul vil plassen preges av møter mellom gamle kjente, og kanskje noen aller første treff, omtrent som i den kjente julefilmen. 

Det er ikke sikkert at alle tenker over at denne steinen er et kunstverk, siden den fungerer så fint som et sted hvor man kan treffe hverandre. Kunstverk eller ei, den er en kunstgave til byen, og byens befolkning har takket med å gjøre den om til det perfekte møtestedet! Den blå stein er plassert i et stort urbant veiskille, der den ene veien preges av steinplasser, og den andre av kulturbygninger og grønne parker. 

Folk møtes ikke ved Den blå stein kun av praktiske og hyggelige grunner. Denne steinen samler også folk i glede, sorg, protest og markeringer, og slik sett favner den om mange sider av livet. 

Den blå stein var en gave fra Kavli-fondet til byen i 1993. At skulpturen skulle få en så stor bevissthet blant byens innbyggere og besøkende som den har fått, det var det kanskje ikke så mange som forutså? 

Foto av statuen den liggende poet som skuer utover Torgallmenningen mot den Den blå stein.
SAMLENDE STED: Fra en grønn plen på Øvre Ole Bulls plass studerer Liggende poet folkelivet rundt Den blå stein.
Bilde: Elin Reisæter

Fred over jorden

Liggende poet har hatt sin plass på plenen i Logebakken på Øvre Ole Bulls plass siden 1958. Hans Jacob Meyer (1907-1993) skapte denne skulpturen til en konkurranse utlyst av Det Nyttige Selskab. Foreningen ønsket at Bergen skulle få et minnesmerke over Nordahl Grieg (1902-1943). Grieg var politisk aktiv, forfatter og krigsreporter. Han døde da flyet han satt i ble skutt ned over Tyskland under 2. verdenskrig.  

Meyer gikk ikke helt til topps i konkurransen om å lage et minnesmerke over Grieg, men skulpturen har likevel fått en sentral plass i byrommet. Det var bergenskunstneren Laurie Grundt (1923-2020) som i sin tid var modell for Liggende poet.

Til ungdommen

Nordahl Grieg skrev det kjente diktet Til ungdommen, som stadig er like aktuell og mye brukt. 

Da terroren rammet Norge i 2011, samlet det seg mennesker rundt sentrale kunstverk i hele landet. I Bergen var det Den blå stein som samlet folk og den ble teppelagt av roser. Til ungdommen har blitt det musikalske symbolet på samhold i kampen mot onde krefter og har flere ganger runget over Olav Vs plass. 

Kunsten kan få et annet innhold enn det kunstneren planla. Dette gjelder kanskje særlig kunsten som hører til i det offentlige rommet. Når vi tar kunsten i bruk og skaper våre egne tolkninger, kan den få ny betydning. Kunsten begynner rett og slett å leve sitt eget liv. 

Til tross for ulik form og alder, deler ikke bare Den blå stein og Liggende poet samme byrom, de deler også en historie om kunstens rolle som samlingspunkt. 

Foto av skulpturen Liggende poet i Logebakken.
LIGGENDE POET: Skulptur (1958) av Hans Jacob Meyer
Bilde: Elin Reisæter

Retten til å elske den man vil

Benkene til Kim ble i 2021 det første av kunstverkene i den kommunale satsingen «Kvinner på sokkel». Bergen kommune ønsket å gi byen en gave som skulle øke kvinners synlighet i skulptursamlingen. Antall kvinneskulpturer var -og er fremdeles, ganske beskjedent. Lina Viste Grønli (1976- ) er kunstneren bak den relativt nye kunst-benken på Vågsallmenningen.

Møteplassen på Vågsallmenningen brukes til markeringer i Frieles ånd og til mer tilfeldige treff. Midt i sentrum blir alle invitert til å bruke benkene til en liten hvil og til å huske at noen har tatt en viktig kamp for retten til å elske den man vil. 

Benkene til Kim markerer Kim Frieles (1935-2021) kamp for menneskers rett til å leve ut likekjønnet kjærlighet. Friele satt ofte i sin ungdom på en benk på et travelt sted i Oslo. Uke etter uke satt hun der og speidet etter noen hun kunne identifisere seg med. 

Benkene til Kim byr også på en kunstopplevelse. Man kan tenke seg at benkene er en sokkel. Så om du setter deg ned på en K eller en I eller en M, blir du selv omgjort til et kunstverk!

Foto av tre benker utformet som ordet "Kim". Kunstverket markerer Kim Frieles (1935-2021) kamp for menneskers rett til å leve ut likekjønnet kjærlighet.
SAMLINGSPUNKT: Benkene til Kim (2021) av Lina Viste Grønli
Bilde: Elin Reisæter

Vennegaver

Fiskeren som ror av gårde i et flislagt vannkar i Byparken er laget av Arne Vinje Gunnerud (1939-2007). Skulpturen var en gave fra nabokommunene til Bergens 900-års jubileum i 1970. Senere ble giverne Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen kommune. 

I over 50 år har Fiskeren glidd gjennom bølger av vann og havfruehår. Den innbydende dammen i parken er et populært sted for mange. Det kan være fint å trekke seg tilbake fra byen og sitte litt på kanten av et rolig basseng. 

Uansett hvor solide gaver man får, kan de trenge en liten oppgradering innimellom. Fiskeren mistet nylig en del av åren sin og var blitt litt medtatt etter et langt liv på «havet».  Åren er reparert og den nyvoksede skulpturen ønsker velkommen fra sin gullbelagte sirkel. 

Foto av skulpturen Fiskeren av Arne Vinje Gunnerud.
VENNEGAVE: Fiskeren (1971) av Arne Vinje Gunnerud.
Bilde: Elin Reisæter

Gratulerer med dagen og god jul 

Byens nest eldste statue er av forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) og er skapt av John Börjeson (1835-1910). Holberg haddebursdag i desember, og derfor ble minnet over ham satt opp den måneden, 200 år etter sin fødsel.

Nå har Holberg skuet ut mot torg og sjø fra plassen sin på Vågsallmenningen i 140 år. Skulpturen av den kjente dramatikeren ble bekostet av Det Nyttige Selskap og ved hjelp av innsamlede midler. 

Foto av statuen av Ludvig Holberg i Vågsallmenningen.
VÅGSALLMENNINGEN: Ludvig Holberg (1884) av John Börjeson skuer utover Vågen.
Bilde: Elin Reisæter

Fakta: Kunst i Bergen

  • Kunst i Bergen er en ny serie som omtaler offentlig kunst i Bergen kommune. Hver måned presenteres et nytt tema.
  • Bergen kommune eier over 3.000 kunstverk av forskjellig art.
  • Kunsten kan oppleves både ute og innendørs. 

Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.

Les mer om: