Mann klipper rød snor for å åpne kunstutstilling av barnetegninger
John Kristian Øvrebø, leder for Arna og Åsane kulturkontor, åpnet kunstutstillingen.
Bilde: Anne-May Fossnes

Ny kunstutstilling om livet på Trengereid

Onsdag fikk en rundkjøring på Trengereid ny dekor, da et kunstverk om hvordan det er å bo i området ble oppført. Verket ble produsert av Anne-May Fossnes i samarbeid med en lokal barnehage.

Bakgrunnen for kunstverket er Ta initiativet-prosjektet, som har som mål at kunst og kultur kan bidra til å skape et blomstrende lokalsamfunn.

Anne-May Fossnes tilbragte rundt to timer med barna i barnehagen. Det la grunnlaget for utstillingen. Mens barna brukte diverse våte maleteknikker på papir, snakket de om mange sider ved livet i området.

Kreative barn 

Temaene som ble tatt opp var: Hvor barna bodde, hva de likte å drive med, og hvilke folk de brydde seg om som også bor på Trengereid. Selv om mye av samtalen handlet om det positive i lokalsamfunnet, var det også rom for det mørke og mystiske. De fant etter hvert ut at den metalliske akrylmalingen fungerte like godt til å male troll som blåbær. Da var det ikke fritt for at det også ble malt andre skumle ting.

Kanskje er det spesielt representativt for det som er farlig, slik som isbiter i tunnelene og bølger på fjorden, skriver Fossnes om den ferdige utstillingen. 

Høytidelig avduking 

Mennesker står med ryggen til kamera og ser på tegningene på veggen.
Kunstverkene til barna ble beundret på åpningen.
Bilde: Anne-May Fossnes

I etterkant av økten i barnehagen har Fossnes samlet barnas bidrag til et felles verk, representert ved de to fjellsidene man kan se på veggen i rundkjøringen. Det er ikke tvil om at det ferdige produktet vakte oppmerksomhet i lokalmiljøet.

Kunsten ble avduket under en høytidelig seremoni rundt hentetid i barnehagen, der både snorklipping og stettglass var involvert. Foruten barn og foreldre, tok også Kulturkontoret, Vegvesenet, og nysgjerrige forbipasserende turen innom.

Ta turen du også! 

Les mer om prosjektet Ta initiativet her. 

Tekst av Eirik Skurtveit Kanstad