VERDENSARV I NORGE

Ungdommer i fjordlandskap.
Verdensarvinger er Norges Verdensarv sitt traineeprogram der målet er at flere unge skal bli kjent med verdensarven vår! Verdensarvinger gikk for første gang av stabelen i 2024, da i spektakulære omgivelser i Vestnorsk fjordlandskap.
Bilde: Norges Verdensarv.

Norge har åtte steder på UNESCOS verdensarvliste. De to første var Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen i 1979. Urnes stavkirke ble skrevet inn som nummer 58 på verdensarvlisten og Bryggen som nummer 59, altså blant de helt første i verden.

Urnes stavkirke

Innskrevet 1979 (krit. i, ii, iii) som kulturarv.

Urnes stavkirke er unik både arkitektonisk, kunsthistorisk og som kunnskapskilde. 

Stavkirkene representerer den mest avanserte av typer trekonstruksjoner utbredt i Nord-Europa fra steinalder til middelalder.

Urnes stavkirke.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv

Røros bergstad og Cirkumferensen

Innskrevet først 1980 (byområdet), men ble innskrevet på nytt med utvidelse av området 2010 (krit. iii, iv, v).

Verdensarvverdiene er knyttet til bergverksvirksomheten og samfunnet sin utvikling.

Cirkumferensen (utvidelsen i 2010) er det gamle privilegieområde til Røros Kobberverk. 

Røros-bergstad-og-Circumferensen.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Bryggen i Bergen

Innskrevet 1979 (krit. iii) som kulturarv.

Bryggen er en av de eldste handels havnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av Hansaforbundet. 

Bryggen sett fra kaien.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Bergkunsten i Alta

Innskrevet 1985 (krit. iii) som kulturarv.

Bergkunsten i Alta er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk (for cirka 6000 – 2000 år siden). Verdensarven omfatter cirka 6000 helleristninger og 50 hellemalinger fordelt på fem områder.

Bergkunsten i Alta.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Vegaøyan

Innskrevet 2004 (krit. v) som det første norske kulturlandskapet.

Vegaøyan består av 15 øyvær hvor til sammen 59 øyer har vært bebodd.

Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte med ærfugldrift. 

Ærfugldriften har vært en næringsvei drevet av kvinner og innskrivingen på verdensarvlisten er en hyllest til deres innsats.

Vegaøyan.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Struves Meridianbue (fire punkter)

Innskrevet 2005 (krit. iii, vi) som teknisk-vitenskapelig kulturobjekt.

Transnasjonal verdensarv, strekker seg gjennom ti land. 

Internasjonalt samarbeid i 1816-1855 for å måle krummingen på jordens overflate.

Struves meridianbue.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Vestnorsk fjordlandskap

Innskrevet 2005 (krit. vii, viii) som naturarv.

Vestnorsk fjordlandskapog består av to delområder: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. 

De to fjordene er blant de lengste og dypeste i hele verden og representerer et arketypisk fjordlandskap som blir sett som noe av det vakreste som finnes. 

Fjell og foss.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.

Rjukan-Notodden industriarv

Innskrevet 2015 (krit. ii, iv) som kulturarv.

Industriarven på Rjukan og Notodden representerer et fremragende eksempel på det som kalles “den andre industrielle revolusjon”. 

Verdensarvområdet er definert fra Møsvanndammen til vannfronten på Notodden 92 km langt sammenhengende område, 97 signifikante objekter. 

Rjukan.
Bilde: Guri Dahl/ Norges Verdensarv.