Hvordan kan den nye bydelen i Bergen bli?
1. Hva skal Dokken bli og hvor skal den nåværende godshavnen flytte?
Dokken Dokken strekker seg fra Hurtigruteterminalen på Nøstet til Puddefjordsbroen og Møhlenpriskaien (se kart). Området består i dag av godshavn og annen havnerelatert aktivitet som fergetrafikk, cruise- og Hurtigruteterminal. Det er gjort vedtak om å flytte godshavnen til Ågotnes, mens annen havnerelatert aktivitet blir værende inntil videre beslutninger tas.
En målsetting for utviklingen på Dokken er å kombinere byliv med fremtidens havn. Arealstrategi for Dokken, vedtatt 22.februar 2023, angir fremtidig bruk av kaiene på Dokken. Å utvikle en ny bydel er et arbeid som tar lang tid. Kanskje vil ikke området være ferdig før i 2050, eller til og med 2070.
Se illustrasjonsvideo av Arealstrategi for Dokken her:
2. Hvem har ansvar for planene og utviklingen?
Bergen kommune er grunneier for størsteparten av Dokken og er ansvarlig for prosessene rundt utviklingen av området. Utviklingsselskapet Dokken utvikling AS ble opprettet av Bergen kommune i bystyrevedtak den 22.juni 2022 og er heleid av kommunen. Dokken Utvikling AS skal stå for utviklingen av området og har en viktig pådriverrolle for å sikre at fremtidig byutvikling er i tråd med Bystyrets ambisjoner for områdeutviklingen. Bystyret har vedtatt en Eierstrategi for utviklingsselskapet som beskriver føringer og forventinger til selskapets rolle som områdeutvikler.
3. Hvilken betydning har utviklingsselskapet for Dokken?
Utviklingsselskapet skal håndtere utvikling og transformasjon av de kommunale eiendommene på Dokken, fra godshavn til byutviklingsformål.
Utviklingsselskapet skal sikre at utviklingen er i tråd med overordnede ambisjoner og politiske vedtak. Det skal samtidig være en fleksibel og god samarbeidspartner for private og offentlige aktører i dette prosjektet.
Utviklingsselskapet skal være heleid av kommunen og blir et viktig verktøy for å realisere mål og visjoner i Overordnet strategi.
Bergen kommune vil kunne styre retningen på utviklingsselskapets arbeid og planer.
4. Hvorfor er lokalisering av tomtevalg for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet prioritert først?
For at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal rekke de statlige beslutningsprosessene om finansiering og videre fremdrift i prosjektet, var det ønskelig at kommunen prioriterte å ta en avgjørelse om lokalisering for disse først.
Bystyret vedtok i juni 2022 å gå videre med tomten sør for Havnelageret for samlokalisering av Havforskningsdirektoratet og Fiskeridirektoratet
Akvariet har også vært en del av den tidlige planleggingen, ettersom Bystyret stiller seg positive til Akvariets planer om å flytte til Dokken sammen med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet (sak 116/21).
5. Når starter selve byggearbeidet?
Før byggingen på Dokken kan komme i gang må det lages reguleringsplaner for hvordan utbyggingen skal skje og hvordan bygg, parker og gater skal se ut. Vedtatt arealstrategi blir førende for kommende reguleringsplaner. ålet er at den første reguleringsplanen skal vedtas i 2027.
Det er flere ting som påvirker fremdriften på Dokken, som for eksempel utflytting av godshavnen, passende arealer for den havnevirksomheten som blir værende og reguleringsplanarbeidet. Basert på dette, er det forespeilet at de første byggene og nabolagene fylles med liv og tas i bruk innen 2030. I mellomtiden vil Dokken bli brukt som et område for blant annet kunst og kultur.
6. Blir det faktisk boliger for alle - både de med lavere inntekt, barnefamilier, studenter og pensjonister?
Det er et tydelig mål for Bergen kommune at det skal bli boliger for alle på Dokken. Dette er et mål både i Overordnet strategi: «Skap gode nabolag med boliger for alle» og i Bystyrets vedtak: «Bystyret ber om at det vurderes ulike ordninger som sikrer at bydelen blir en bydel der mennesker fra ulike sosiale lag kan bo».
Byrådet mener at ut ifra hvordan dagens boligmarked ser ut, er det et svært ambisiøst mål å tilby boliger for alle. Det er delvis utenfor kommunens kontroll, og vil kreve en stor arbeidsinnsats fra kommunen og andre aktører for å lykkes, men siden kommunen er grunneier er det mange flere muligheter for å realiser disse målene, enn i tilsvarende transformasjons- og utbyggingsområder som er privat eid.
Bergen kommune arbeider med bærekraftig boligforsyning på flere måter:
-Temaplanen Bærekraftig boligforsyning mot 2030 ser blant annet på hvordan vi kan få variasjon i type boliger og i pris.
-Bopilot var et forskningsprosjekt med flere storbyer i Norge, som ble avsluttet i 2022 og skal fremme innovasjon og mangfold i boligsektoren, og gi kunnskap om alternative boligvalg.
7. Hvordan tar prosjektet hensyn til miljø og bærekraftig byutvikling?
Byrådet og bystyret har høye ambisjoner om at Dokken 2050 skal være et forbilde innen bærekraftig byutvikling. Gjennom hele utviklingsperioden skal kommunen ha et bevisst forhold til miljø, biologisk mangfold på land og under vann, økonomi og det sosiale aspektet.
Dokken har ambisjon om å være en nullutslippsbydel, legge til rette for myke trafikanter og en bilfri bydel, ta vare på de bygningene som eksisterer i dag og heller gjenbruke det som eksisterer der det er mulig.
Du kan lese mer om ambisjonene for prosjektet med hensyn til miljø og bærekraftig utvikling i Overordnet strategi under mål 2, side 12.
Bergen kommune er også blitt partner i et stort EU Horisont prosjekt - ELEXIA - som skal se på smarte energiløsninger på området.
Les mer om Elexia prosjektet her.
8. Hvor omfattende er planene med hensyn til antall boliger, kultur, butikker, næring, skole og barnehager?
Dokken skal planlegges rundt en bystruktur som legger til rette for gåbyen, det gode hverdagslivet, høy livskvalitet og skal bidra til å forsterke dagens bysentrum.
Aktivitet i gaterom og gateplan kan skapes av forsamlingslokaler, visningsrom, bibliotek og kulturformål, kafeer og butikker. En god miks og balanse mellom andelen boliger og næring vil ha mye å si for å sikre en levende bydel gjennom hele døgnet.
Barnehager og skoler med fokus på sambruk og flerbruk vil være nye arenaer for møter og aktiviteter, ikke minst blant unge, og gi store verdier for nabolaget. Bystyret ønsker at det settes i gang planarbeid for en ny barnehage, barneskole og ungdomsskole på Dokken.
9. Hvilke planer er det rundt kollektivtilbud, biltrafikk og sykkelveier?
Dokken 2050 skal være utstillingsvinduet for gåbyen Bergen, og ha en struktur og utforming som er attraktiv for myke trafikanter. Å sikre et godt kollektivtrafikktilbud som kan fungere som ryggraden i transportsystemet blir ekstra viktig.
Utviklingen av kollektivsystemet vil måtte skje i flere faser, med styrket busstilbud i første omgang og med ambisjoner om bybane på lengre sikt. Videre skal det legges til rette for å kunne teste og etablere kollektivløsninger på sjø (blå bybane) som et tillegg i kollektivtrafikktilbudet.
Det skal være et fremtidsrettet system med bildeling, smart logistikk og vareleveranser samt innovative mobilitetsløsninger. Det er også en ambisjon at de som bor og jobber på Dokken i minst mulig grad skal ha behov for bil i hverdagen.
Kommunedelplan for kollektivløsninger fra Bergen sentrum til Bergen vest gir nærmere informasjon og skisser for mulige løsninger og har informasjon om trafikksituasjoner i sentrum.
10. Vil Dokken, og sjøfronten spesielt, være tilgjengelig for alle?
Dokken vil bli en ny sjøfront for byen og kontakten med sjøen vil bidra sterkt til Dokkens identitet og gi hele Bergen mye bedre tilgang til vann og sjøfront enn det som er situasjonen i dag.
I alle fremtidige prosjekter skal den allment tilgjengelige sjøfronten bli prioritert. Arealstrategien viser hvordan fremtidens havneliv kan sameksistere med byliv og bruk av sjøfronten til by- og rekreasjonsformål på Dokken. I vedtak til Arealstrategi for Dokken, merknad 9, understreker bystyret viktigheten av at sjøpromenaden og strandsonen blir tilgjengelig for allmenheten, og forutsetter at dette videreføres i videre planarbeid.
Du kan lese mer om hvordan prosjektet arbeider mot å utvikle en tilgjengelig sjøpromenade i Overordnet strategi, under strategiske veivisere 4, side 20 og strategiske veivisere 8, side 24. I arbeidet med forslag til arealstrategi er bruk av sjøfronten og møte med sjø et sentralt viktig tema.