Hovedansvaret for folkehelse som fag- og politikkområde ligger likevel plassert under Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet. Det er denne avdelingen som også følger opp kommunens folkehelseplan og koordinerer folkehelsenettverket.
Folkehelsenettverk
Bergen kommune opprettet Folkehelsenettverket høsten 2017. De har møte én gang i måneden, og alle byrådsavdelingene i kommunen er representert.
– Hovedarbeidsoppgaven vår er å sikre forankring av folkehelse i samtlige byrådsavdelinger. Vi gir i tillegg innspill relatert til folkehelse og levekår i forbindelse med planer og prosjekter i kommunen, sier Margrethe Moss-Iversen Lundegård, leder for Folkehelsenettverket og folkehelserådgiver i Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet.
Studerer folkehelsetilstanden
Lundegård forklarer at arbeidet for å fremme god folkehelse i hovedsak handler om å utjevne sosiale forskjeller, skape gode oppvekstsvilkår, forebygge sykdom og skape et samfunn som legger til rette for gode og sunne levevaner. Folkehelsenettverket følger derfor nøye med på folkehelsetilstanden i Bergen. Medlemmene har ansvar for å gi informasjon og spre kunnskap om temaet i de ulike byrådsavdelingene de representerer.
– Vi ser at sosiale forskjeller i helse øker i landet, også i Bergen kommune. Alle grupper har hatt en positiv utvikling de senere årene, men de som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi.
– Urettferdige forskjeller
Nå har Folkehelsenettverket startet arbeidet med rullering av folkehelseplanen «Aktiv by, friske bergensere 2015-2025». Lundegård forteller at planen skal oppdateres i tråd med utfordringsbildet i Bergen kommune.
Lundegård fremhever at folkehelsen i Bergen er god.
– Likevel er det urettferdige forskjeller i helse her hos oss også. De er sosialt skapt, og det er mulig å gjøre noe med dem, poengterer hun.
– Derfor må vi jobbe med å påvirke "årsaken bak årsaken" til sosiale forskjeller i helse, som blant annet oppvekstforhold, gode bo og nærmiljø, levekår, og helsefremmende byutvikling, fortsetter Lundegård.
Lederen for Folkehelsenettverket legger til at konsekvenser av koronapandemien og strenge smitteverntiltak, demografiendringer og en økende andel eldre i befolkningen, klimaendringer, psykiske plager hos unge og ensomhet hos unge og eldre også er en del av folkehelseutfordringene vi står overfor i årene framover.
– Arbeidet med folkehelse er spennende, komplekst og viktig. Hovedmålsettingen er å jobbe for en sosialt, bærekraftig samfunnsutvikling, med god folkehelse og små forskjeller for alle innbyggerne våre, sier hun.
Skal bidra med kunnskap
Folkehelsearbeidet i kommunen har fem hovedsatsingsområder gjennom folkehelseplanen.
– Satsingsområdene er gode bo- og nærmiljø, god og trygg oppvekst, helsefremmende levevaner, en aktiv, sunn og trygg aldring og et bærekraftig miljø. Dette er et bredt spekter av fagfelt, og derfor er det viktig at folkehelsenettverket har representanter fra hele kommunen, sier Lundegård.
Folkehelse er et satsingsområde i kommunen, og Folkehelsenettverket har en viktig rolle i dette arbeidet. Målet er at folkehelseplanen skal være ferdig rullert i løpet av november 2022.
– Vi har en sterk stemme i arbeidet med å styrke folkehelsen til befolkningen i Bergen. Nå skal vi bruke vår erfaring og kunnskap om folkehelsen i Bergen til å gi grundige innspill som er forankret i hver enkelt byrådsavdeling, avslutter Margrethe Moss-Iversen Lundegård.
Se på "kontakt" for en oversikt over medlemmene i folkehelsenettverket.