Spørsmål:
§ 26.2.1 h) Ferdselsårer skal bygges som gater, og utformes med hovedvekt på tilgjengelighet for myke trafikanter. Gangbroer over gate tillates ikke. Hva er bakgrunnen for at gangbroer ikke tillates?
Svar:
Bestemmelsene til sentrumskjernen legger vekt på publikumsrettede fasader og liv i gatene. Det er derfor ønskelig med åpne fasader (inngang direkte fra gaten) og tilrettelegging for gående. Gangbroer mellom bygninger fører til mindre «liv på gateplan» og er derfor ikke ønskelig. Gangbruer vil også kunne forringe siktlinjer og representerer sjelden et vellykket grep i byutvikling.
Spørsmål:
§ 26.3.4 Ny boligbebyggelse skal ha variasjon i type og størrelse av boliger. Boliger skal ha inngang fra gaten. Hva betyr dette? Betyr det at det ikke kan være inngang fra bakgård, eller er det andre begrensinger?
Svar:
Direkte inngang fra gateplan bidrar også til liv i gaten, og mer «levende fasader». Det er også ønskelig at kantsoner og forhager vurderes i reguleringsplan, jamfør retningslinjen til 26.3.4. En gate med mange innganger til boliger vil kunne oppleves tryggere å ferdes i, enn en gate med lange «døde fasader».
Spørsmål:
§ 26.3.7 Minimum 10 % av boenhetene skal ha minst 80 m2 bruksareal og direkte tilgang til uteareal på bakken. Legger dette for store begrensninger på hvordan fordeling av leilighetene skal plasseres?
Svar:
Det er kun krav om direkte tilgang til uteareal på bakken for 10% av boenhetene. Bakgrunn for kravet å sikre boenheter som er egnet for barnefamilier. Som det fremgår at tilhørende retningslinjer er det ikke krav om at alt uteareal skal ligge på bakken. Bakkekontakt kan sikres gjennom at deler av boligen ligger på bakkenivå (bolig over flere plan).
Spørsmål:
§ 26.4.7 Byggehøyde skal tilpasses til omgivelser og terreng. Ny bebyggelse skal ikke gi vesentlig reduksjon av sol- og utsiktsforhold for eksisterende boliger. Skal det tas så mye hensyn til naboer i en fortetningssone?
Svar:
Noe reduksjon av sol- og utsiktsforhold må forventes i en kompakt by. Men det er samtidig viktig at man også tar hensyn til bokvalitet for eksisterende boliger når man skal fortette i et eksisterende boligområde. Hva som er «vesentlig» reduksjon av sol- og utsiktsforhold, må man vurdere nærmere i den konkrete plan- eller byggesak.
«Vesentlig» vil være eit tolkingsspørsmål i den konkrete sak. Det må gjøres en vurdering av hva som vil vere «påregnelig» å tape av utsikt. Det vil vere mer påregnelig med tettbygd strøk og høyere bygg i fortettingssone enn i ytre byggesone. Samtidig ser ein at formuleringa kan gje nabo forventningar om å kunne nå fram med nabomerknadar om tap av utsikt osv i disse områda.