Bergen kommune ønsket å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag om logopedi som fagfelt for å gjøre gode vurderinger knyttet til logopedi som nødvendig helsehjelp, og for å teste ut om nye kriterier for prioriterte brukergrupper er treffende for tilfeller der logopedi anses som nødvendig helsehjelp.
FHI har bistod Bergen kommune i å lete etter oppsummert forskning på feltet. De fann tre kunnskapsoppsummeringer, men alle kunne konkludere med at det ikke er nok forskning på feltet av god nok metodisk kvalitet.
Forskningsomtalene
Logopedi som nødvendig helsehjelp
Logopeder utreder og jobber med mennesker som har ulike former og alvorlighetsgrader av kommunikasjonsvansker. Eksempler på kommunikasjonsvansker er stemmevansker, språk- og talevansker, svelgevansker og taleflytvansker slik som stamming eller løpsk tale. Logopedi kan bidra til å utvikle eller gjenvinne viktige funksjoner ved medfødt eller ervervet sykdom, og vurderes i disse tilfellene som nødvendig helsehjelp.
I kommune-Norge har logopedi primært vært organisatorisk knyttet til de pedagogiske tjenestene og vært gitt etter opplæringsloven. Samtidig vil logopedi være nødvendig for en del personer med behandlingsog rehabiliteringsbehov og kan da også inngå som helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det vil da være en tjeneste kommunen har plikt til å sørge for. Bergen kommune har organisert logopeder sammen med øvrige rehabiliteringstjenester, med mål om å sikre innbyggerne et mer helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud.
Mini-metodevurdering
Bergen kommune ville teste ut om nye kriterier for prioriterte brukergrupper er treffende for tilfeller der logopedi anses som nødvendig helsehjelp. De, en sammensett gruppe bestående av direktør, rådgivere, logoped og juridisk rådgiver utfylte en mini-metodevurdering i samråd med forskere og bibliotekar fra FHI.
Her kan du lese deres vurderinger som er gjort i samtalene rundt nye kriterier for prioriterte brukergrupper i den publiserte minivurderingen.