Lars Thore Fadnes er ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen har både et forskningsmessig og klinisk engasjement for marginaliserte grupper, og særlig ruspasienter. Dette er en gruppe med store medisinske behov som i liten grad blir gjenstand for forskning. Årets prisvinner har bidratt til å redde liv for en gruppe mennesker som er vanskelig for den kommunale helsetjenesten å nå. Derfor er det særlig positivt at årets vinner driver forskning rettet mot denne gruppen, og med et ståsted godt forankret i kommunehelsetjenesten. Bidraget som belønnes er også et resultat av et bredt samarbeid på tvers av fagfelt og miljøer.
- Det er en stor ære å få denne prisen på vegne av INTRO-HCV-prosjektet, uttaler Fadnes. Suksessen i prosjektet er i stor grad relatert til et brennende engasjement fra de involverte med Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus, Bergen kommune, Helse Stavanger, Universitetet Bergen og brukerorganisasjonen proLAR Nett i spissen. Det har vært utrolig kjekt å være med å lede denne dugnaden.
- Det er også veldig gledelig at det er et økende engasjement for å bedre vilkårene for personer med rusavhengighet. Dugnaden mot hepatitt C kan i stor grad sammenlignes med vaksinasjonskampanjene rettet mot polio og meslinger. Men som begge disse eksemplene viser bør vi ikke lene oss for godt tilbake, siden virus da kan spre seg som flammer i tørt gress. Med videre målrettet innsats kan imidlertid hepatitt C elimineres som folkehelseutfordring. For å lykkes med dette vil det kreve at vi gir et godt helsetilbud til grupper som er i risiko. Dette bør inkludere jevnlig kartlegging og rask behandling når det skulle være behov for det.
Solid og langsiktig forskning
Priskomiteen legger vekt på at arbeidet Lars T. Fadnes leder representerer et solid og langsiktig forskningsarbeid som kan ha høy overføringsverdi til andre grupper. Forskningsprosjektet har gitt økt forståelse for hvilken effekt utformingen av helsevesenet og pasientbehandling har på behandlingsresultater – med lokal, nasjonal og internasjonal relevans. Prosjektet gjør at Bergen både leder an nasjonalt og bidrar betydelig internasjonalt i hvordan sykdommen hepatitt C kan elimineres ved hjelp av integrert behandling.
Forskningssamarbeid
Bidraget som belønnes er også et resultat av et bredt samarbeid på tvers av fagfelt og miljøer. Det tverrfaglige og tverrinstitusjonelle samarbeidet som ligger anerkjennes og verdsettes av komiteen. Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid mellom Universitetet i Bergen, LAR Bergen, Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, Bergen kommune, LAR Stavanger, forskere ved University of Bristol, og i samarbeid med brukerorganisasjonenen ProLAR Nett. Forskningssykepleiere ved MO-sentre i Bergen kommune, i LAR Bergen og i Stavanger har vært med å gjennomføre prosjektet i tillegg til stipendiater og klinikere som har bidratt i prosjektet.
Innovasjon i offentlig sektor
Prisvinneren har både bidratt til utviklingen av et forskningsområde, og til en ny eller forbedret tjeneste for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Kommunene trenger nye og forskningsbaserte løsninger i møtet med fremtidens behov og utfordringer. Priskomiteen anser det som prisverdig at prosjektet bidrar til at personer med ruslidelser får en type behandling de ellers ikke ville fått, heter det i begrunnelsen fra priskomiteen. Relevansen for innbyggerne er tydelig; effekten for de involverte, deres pårørende og samfunnet for øvrig, er betydningsfull.
Integrert behandlingsmodell
Den integrerte behandlingsmodellen fra INTRO-HCV-prosjektet har vist seg svært gunstig blant personer med rusavhengighet og kan sannsynligvis også være nyttig for en del andre sårbare grupper. Personer med ruslidelser og særlig de med injiserende rusbruk har høy sykdomsbyrde inkludert hepatitt C infeksjon (HCV) – som har rammet mer enn ti tusen personer i Norge. For pasienter smittet gjennom sprøytebruk er leversykdom som ofte er relatert til hepatitt C en like viktig dødsårsak som overdose etter 50 års alder. Selv om det de siste årene har vært tilgjengelige medikamenter som kan kurere hepatitt C i løpet av en 12 ukers tablettkur med relativt få bivirkninger, hadde kun en liten del av de som hadde behov for behandling kommet i gang da prosjektet startet i 2017. Dette ble ansett som noen av de største utfordringene for fagfeltet. Det var behov for utvikling av nye tiltak som kunne bidra til at flere av de som har behov for behandling, får tilgang til dette. Hypotesen i prosjektet har vært at en integrert behandlingsmodell der behandlingen tilbys integrert på LAR-poliklinikker og mottaks- og omsorgssentre (MO-sentre) til de med injiserende ruslidelse som er smittet med HCV vil ha høyere kurasjonsrate og redusere HCV forekomst mer effektivt enn det som var standard modell, der pasienter henvises til medisinsk poliklinikk. Dette ble testet gjennom et randomisert forsøk etter å ha kartlagt forekomst av HCV og relaterte infeksjoner, slik at halvparten fikk standard behandling, og halvparten fikk integrert behandling der de hadde oppfølging fra før via tverrfaglige team.