Kunnskapssenteret i Etat for barn og familie i Bergen kommune ønsket å både få vite hvilke kompenserende tiltak som er effektive for å forebygge plassering av barn utenfor hjemmet og hvilke kompenserende tiltak som kan være til støtte for utsatte familier med omfattende behov, og hvor barna kan være under vurdering for plassering utenfor hjemmet.
To forskere og én bibliotekar fra FHI gikk gjennom 521 referanser, vurderte metodisk kvalitet på de mest relevante oversiktene og valgte ut to ulike systematiske oversikter som det skulle skrives forskningsomtale om.
Intensive familieverntiltak i hjemmet
Intensive familieverntiltak i hjemmet kan redusere risikoen for akutt plassering av barn utenfor hjemmet. Dette viser en systematisk oversikt og metaanalyse fra 2020.
Funn fra oversikten:
- Intensive familieverntiltak i hjemmet gir sannsynligvis en reduksjon i risiko for at et barn blir plassert utenfor hjemmet, målt ved 12 måneder (⊕⊕⊕◯, moderat tillit).
- Intensive familieverntiltak i hjemmet kan muligens gi en reduksjon i risiko for at et barn blir plassert utenfor hjemmet, målt ved seks måneder og 24 måneder (⊕⊕◯◯, lav tillit).
- Derimot, når utfallsmålet var familien som en enhet og ikke hvert enkelt barn, ble det ikke rapportert om en endring av risiko for plassering av barn utenfor hjemmet.
- Fire av syv studier som gjorde kost-nytte analyser viste at intensive familieverntiltak i hjemmet var kostnadsbesparende. En studie viste at det var mer kostnadskrevende enn vanlig praksis, mens to studier rapporterte at det kunne være kostnadsbesparende.
Forfatterne har rapportert at de har moderat tillit til resultatene målt etter 12 måneder. Det var noen svakheter, som ulikheter mellom studiene og systematiske skjevheter, men også styrker som presisjon av funn og mange deltakere i studiene. De har lav tillit til resultatene målt etter 3, 6 og 24 måneder. Dette på grunn av lav metodisk kvalitet, ulikheter mellom studier og publikasjonsskjevheter.
Les hele forskningsomtalen her:
Elementer i skolerettede tiltak utenfor skolen for å hindre frafall og underprestasjon
Det har de siste årene vært en dreining mot endringsrettede tiltak (råd, veiledning), men i praksis ser man at slike tiltak ikke hjelper familier med komplekse behov tilstrekkelig. Det er derfor et behov for å vurdere om kompenserende tiltak kan være mer hensiktsmessig i disse tilfellene. Skolerettede tiltak kan være et kompenserende tiltak, og dermed blir det viktig å identifiser hvilke elementer som kan være effektive.
Funn fra den systematiske oversikten:
- Vanlige praksiselementer er leksestøtte, trening i positiv foreldreinvolvering i skolen, positiv forsterking, strukturert veiledning, og psykoedukasjon.
- Det vanligste prosesselementet er hyppig støtte til den som mottar tiltaket.
- Vanligste implementeringselement er kvalitetsmonitorering.
- Den vanligste kombinasjonen i effektive tiltak var at profesjonelle trente forsørgere i foreldreinvolvering hjemme og leksestøtte, kombinert med bruk av positiv støtte (reinforcement).
Studiene favner en blandet populasjon av utsatte barn, hvor noen underpresterer på skolen, altså scorer lavt på akademiske vurderinger, og andre er utsatt på grunn av sosial bakgrunn eller familiesituasjon. Vi har noe moderat tillit til funnene, blant annet fordi det er uklart i hvilken grad disse resultatene kan overføres til en norsk kontekst, og i hvilken grad de vil treffe utsatte barn i familier med omfattende behov ettersom flere av studiene omhandler barn som underpresterer på skolen.
Les hele omtalen her:
Etablert samarbeid
Forskingsomtalene er laget av Folkehelseinstituttet, i et samarbeidsprosjekt med Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Omtalen skal være til støtte for beslutningstagere i kommunenes helse- og omsorgstjenester. KS er en aktiv partner i prosjektet og ønsker å styrke denne typen kunnskapsarbeid for hele landet, med kommuner i Vestland og Rogaland som pilot.
- Les mer om prosjektet Kunnskapsoppsummeringer