- Det var så tidlig at vi ikke engang brukte begrepet covid-19. Vi hadde prosedyrer på ulik smitte, men vi visste ingenting om hvordan dette viruset oppførte seg, forteller institusjonsleder Eva Maria Lim.
Sykehjemmet ligger på Bønes og har 90 beboere og cirka 180 ansatte. 19. mars er en dag de ikke glemmer med det første – en beboer fikk påvist korona. Hvor smitten kom fra er uvisst.
Til sammen ble syv beboere smittet. Fem av dem døde. Samme dag ble det opprettet en egen koronaavdeling. Der inne "levde" beboere og ansatte som i isolat frem til slutten av april.
- Jeg har aldri før vært i en sånn unntakstilstand. Jeg følte at dette var ilddåpen i min karriere, jeg måtte ta i bruk alt jeg hadde lært; helsefaglig, personalledelse, endringsledelse. Alt endret seg fra minutt til minutt. Jeg måtte ta kommandoen og si til de ansatte: Dette er ikke tiden for å diskutere. Hvis dere gjør akkurat det dere får beskjed om, skal vil klare det! forteller Eva Maria om den ekstreme perioden.
Skrekkscenarioet
Sammen med dem som var igjen av ledere og stab måtte hun sikre at personalet visste hva de skulle gjøre. En liten glipp kunne få fatale følger.
- Jeg så for meg at vi alle kom til å bli syke. At vi ikke hadde folk igjen på jobb, at vi måtte ha feltmadrasser, gassbluss og panner i kjelleren, slik at vi måtte sove på jobb, og jobbe på omgang for å hjelpe de som var syke og døende. Dette turte jeg ikke snakke høyt om, jeg kunne ikke tenke tanken helt ut, sier Eva Maria.
Hun jobbet i ett og talte etterhvert omtrent 22 dager i strekk. De ansatte som var i karantenehjalp til med det de kunne hjemmefra. Etaten satte tidlig inn stabsstøtte til smittesporing.
- Vi vet at de som bor her, kommer til å dø en dag, men vår jobb er å beskytte dem og holde dem friskest mulig så lenge de bor her. Vi skal ikke påføre dem noe som tar livet fra dem før de naturlig går herifra, sier hun.
Halve avdelingen var borte
Beate Teien Kayser er fagleder på 3C, en somatisk avdeling der mange er fysisk dårlige. Derfor er det mye stell, og de er tett på beboerne. Hun hadde akkurat kommet hjem til Drotningsvik etter dagskift da hun ble kalt tilbake på jobb. En beboer var bekreftet smittet, og alle nærkontakter på dagskiftet skulle inn og klargjøre stenging av avdelingen. De flyttet beboere, vasket, isolerte og informerte pårørende før hun kom hjem ved midnatt. 30 ansatte gikk ut i karantene denne dagen, også Beate. Kort tid etterpå kjente hun kribling i halsen. Så fikk hun vondt i kroppen og ble tung i pusten. En stor bolle nypoppet popcorn luktet ingenting.
- Jeg hadde vært mye inne hos denne beboeren og var ganske sikker på at jeg var smittet, sier hun.
Hjemme var mannen og de to barna på fire og åtte år. Hun fulgte strengt regime, og hele familien ble isolert. Hun var syk i to og en halv uke. Andre
måtte handle for dem, de satte varene på trappen og dro.
- Folk så på oss som vi hadde pest, de rygget unna, forteller Beate, som er en av sju ansatte som ble smittet. Fem av dem ble antagelig smittet på jobb. Tilbake på Gullstøltunet gikk hun inn i Gullstøltunet sitt koronateam. Hun kledde av seg på utsiden når hun kom fra jobb og traff ingen andre enn familien.
- Da jeg kom tilbake, var halvparten av avdelingen borte. Det var et trist syn, sier Beate, som fremdeles sliter med ettervirkninger av sykdommen.
Mireta var eneste renholder på koronaavdelingen
Å ta på seg fullt smittevernutstyr er blitt automatikk for 44 år gamle Mireta Karlikanova.
Hun er renholder og har jobbet på Gullstøltunet i sju år. I over en måned hadde hun ansvaret for renholdet i avdelingen med smitte. Det første renholderne gjorde, var å vaske ned hele etasjen med alle tre avdelinger, vegger og tak. Så fortsatte dagene med vasking og desinfisering. Startet med det reneste, avsluttet med det skitneste. Nye rutiner og prosedyrer ble testet ut i praksis og kunne implementeres fortløpende. Koronaavdelingen hadde dedikerte ansatte, og besto av sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter som kjente pasientene godt. De gikk lange vakter. Ingen andre fikk nærme seg, og ansatte på andre avdelinger fungerte som håndlangere. Avdelingen var så isolert som den kunne bli.
Som renholder er hun vant til å vaske hygienisk rent. Nå opplevde hun at det var stort behov for hennes kompetanse og at jobben var ekstra viktig for å begrense smitte.
- Selv om jeg var eneste renholder, var vi alle i samme båt. Vi som jobbet på avdelingen var et team, og nå måtte alle utføre renholdsoppgaver, sier Mireta.
Hun bor på Nesttun sammen med datteren på 17 år. I vårmånedene var hun kun hjemme og på jobb, ingenting annet.
- 22. april, den dagen sykehjemmet ble erklært smittefritt, var en fantastisk dag. Det var sol og vår, en nydelig følelse, sier Mireta.
Kommet styrket ut
I etterkant mener institusjonslederen at sykehjemmet har kommet styrket ut. De har blitt bedre på smittevern, gode på prosedyrer og på å se hva som må gjøres i en slik situasjon.
- Særlig det at de fikk testet ut nye prosedyrer i praksis og øvd igjen og igjen, var viktig. At alle visste hva de skulle gjøre, har hatt stor betydning, mener Eva Maria Lim.
I etterkant har sykehjemmet hatt debrifing der de ansatte kunne lufte bekymringer og snakke fritt. Hun er trygg på at de er bedre rustet til å takle smitte i dag og at de ansatte samarbeider mye bedre enn før.
- Vi har fått en annen måte å kommunisere på. Situasjonen krevde at alle bidro, alle sto på. Vi har gjort jobben sammen. Jeg føler at vi har kommet
nærmere hverandre, vi ser hverandre med et annet
blikk, sier hun.
Rammede sykehjem får bistand
- Kommunen har nå opprettet et koronateam som kan bistå, dersom det oppstår covid-19 smitte på sykehjem og i Omsorgs Pluss boliger.
- Teamet tilbyr lederstøtte og bistår blant annet med kartlegging av opplæring, rutiner og bemanning.Teamet består totalt av seks ansatte fra ulike helsetjenester. De har også utviklet en sjekkliste for forebygging rundt smitteverntiltak.
- Kommunen har også etablert en utbruddstropp med ansatte som vil jobbe på rammede sykehjem.Over 40 helsefagarbeidere og sykepleiere fra samtlige kommunale sykehjem, har sagt seg villige til å være med.
Denne saken sto på trykk i Bergenseren nr 2 2020
LES OGSÅ: