Bymiljøetaten har gjennom prosjektet Renere havn Bergen sett på hvordan vi kan forbedre sandfangsdriften. Et sandfang er det som befinner seg under de mange tusen slukene, kummene og ristene i byen: En kum som samler opp løsmasser som renner med overvannet, slik at dette blir liggende igjen på bunnen før det klare vannet renner videre i utløpet.
Formålet er altså å fjerne løsmasser fra rørsystemene, slik at disse ikke tetter rørene. Men sandfang har også en annen, viktig funksjon, nemlig å hindre forurensing til sjøen. Mesteparten av miljøgiftene fra bymiljøet er nemlig bundet til partikler, og sandfangene kan potensielt stoppe cirka 50 prosent av den partikkelbundne forurensingen. Dette prosjektet har handlet om hvordan sandfangene kan bli enda mer effektive minirenseanlegg.
Ny forurensing til ren sjøbunn
Bakgrunnen for prosjektet er arbeidet Renere havn Bergen har gjort med å lage ny og ren sjøbunn i Puddefjorden. Vi ser at den nye sjøbunnen fungerer godt til å holde miljøgiftene i den gamle sjøbunnen isolert. Samtidig viser målingene våre at det kommer til ny forurensing. Hovedårsaken er overflateavrenning som skyller med seg partikler og miljøgifter i bymiljøet, fra land mot sjø.
For at opprydningsarbeidet i Byfjorden skal ha varig effekt, må vi minimere tilførselen av ny forurensning. Derfor har vi sammen med Vestland fylkeskommune, Statsforvalteren og flere entreprenører undersøkt hva som kan gjøres for å utnytte sandfangenes rensepotensial enda bedre.
Datamaterialet omfatter flere omganger med tømming av sandfang i kommunale og fylkeskommunale veier over en periode på to år. Et område i Bergen sentrum samt Kirkebukten i Puddefjorden ble valgt som studieområder.
Dette er utfordringene
Prosjektet har avdekket en hovedutfordring: Mange sandfang tømmes for sjelden. De renser vannet dårligere når de blir for fulle med sedimenter. Hvor ofte de bør tømmes avhenger blant annet av hvor dype de er og hvor mye det regner i området. Men et hovedfunn er at sandfangene bør tømmes hyppigere – årlig i stedet for annethvert år, eller halvårlig i stedet for en gang i året.
For å kunne gjøre fornuftige kost/nytte-vurderinger, må entreprenørene ha utstyr for å måle og registrere fyllingsgrad, og det trengs bedre kartsystemer og samarbeid mellom de ulike aktørene.
Det er mange ulike eiere av sandfang, og derfor ulike aktører som en ansvarlige for driften: Kommunen, fylket, staten og en rekke private grunneiere. Prosjektet har avdekket at ansvaret for enkelte sandfang er uavklart, og at rutinene for tømming varierer. Enkelte områder er mer utfordrende enn andre, der det for eksempel er dårlig tilkomst for entreprenøren som skal tømme (for eksempel biler som parkerer over kummene), kummene er grunne, eller oppfyllingshastigheten er særlig høy.
Bedre registrering av oppfyllingsnivå og kuminfo, med påfølgende justeringer av tømmeplaner, er tiltak som kan bøte på dette.
Kommunen har allerede innført tiltak
Resultatene fra pilotprosjektet viste tidlig et behov for mer målrettet sandfangstømming og kartlegging. Underveis i prosjektet bestemte derfor Bergen Vann og Bymiljøetaten seg for å bedre kartgrunnlaget og teste driftsregistreringer i større skala, allerede før pilotprosjektet var ferdig. Kommunen har nå iverksatt flere tiltak for å bedre sandfangsdriften i kommunale veier.
- Bedre kart: Sommeren 2022 gjorde kommunen en supplerende kartlegging og innmåling av ikke-registrerte eller feilplasserte kummer i bydelene Bergenhus og Årstad.
- Krav i kontraktene: I nye driftskontrakter i Bergenhus og Årstad er det nå krav om å registrere hvilke kummer som faktisk blir tømt. Tømmeplaner, utført tømming og eventuelle avvik blir nå registrert direkte i kommunens ledningskart. Entreprenørene fyller enkelt ut en digital sjekkliste når de er ute på jobb.
- Kommunen jobber med å innføre samme system i de øvrige bydelene.
Prosjektrapporten inneholder også anbefalinger til andre kumeiere, basert på pilotprosjektet og erfaringer med kommunens testing av feltregistreringer i nye kontrakter. Hele prosjektrapporten kan du lese her: