I 2018 var Renere Havn Bergen ferdig med å dekke til bunnen av Puddefjorden med tunnelboremasser fra den nye Ulrikstunnelen.
Etter det har vi fulgt nøye med på tilstanden i fjorden. I 2019 gjorde vi en ettårskontroll. Fireårskontrollen ble gjort i 2022. Funnene er analysert, og rapporten var klar våren 2023:
Kort oppsummert har etableringen av ny sjøbunn vært en suksess. Sjøbunnen er langt mindre forurenset, livet er tilbake i Puddefjorden, og faunaen er i ferd med å tilpasse seg sine nye omgivelser.
Se video:
Dette er undersøkt
Vi har undersøkt flere aspekter ved miljøtilstanden: For det første om tildekkingslaget er fysisk intakt.
Videre har vi fått svar på om vi oppnår miljømålene i Puddefjorden, og vi har fått en status for reetableringen av bunnfauna og artsmangfold i sjøbunnen.
Hvordan er livet i Puddefjorden?
Stort sett veldig godt. Analyser av bløtbunnsfauna og observasjoner fra filmopptakene viser et nokså høyt antall arter.
Allerede i ettårskontrollen så vi at bunndyrsamfunnet reetablerte seg raskt. I fireårskontrollen viser fire av fem undersøkte stasjoner et godt rekolonisert bunndyrssamfunn med et normalt til høyt antall arter og individer. Det betyr at livet har gode betingelser.
Den femte stasjonen, innerst i Solheimsviken, skiller seg ut med lavt artsantall og dominans av en enkeltart. Årsaken er antakelig at den ligger tett ved et større overløp fra avløpsnettet. Det viktigste vi kan gjøre for å hindre denne typen forurensing, er å fortsette arbeidet med å oppgradere avløpsnettet i kommunen, noe Bergen Vann jobber kontinuerlig med.
Er sjøbunnen intakt?
Svaret er ja, for det aller meste, og det er bra. Det betyr at vi hindrer at den gamle, forurensede sjøbunnen blir virvlet opp og spredt i miljøet, eller at gravende dyr kommer ned i de forurensede massene og tar opp giften slik at den spres i næringskjeden.
Noen få steder viser videobildene tegn til erosjon, altså at deler av sjøbunnen er blitt slitt løs og flyttet et annet sted. De dreier seg om noen punkter ved kaiene på Dokken og Møhlenpris. Årsaken kan være båttrafikk. Kaiområdene der det er observert skader er nokså grunne, og det er liten klaring mellom sjøbunnen og fartøyene som ligger til kai der.
Basert på observasjonene fra filmingen er ikke den gamle, forurensede sjøbunnen blitt eksponert. Det er kun øvre deler av tildekkingslaget som er blitt skadet. Vi vil likevel følge ekstra med på disse områdene og vurdere nye tiltak, dersom det blir behov.
Er sjøbunnen sunn?
For å finne ut det, samlet vi prøver fra sjøbunnen fra 30 ulike områder i fjorden. Deretter sjekket vi prøvene for en lang rekke miljøgifter, som for eksempel bly, kvikksølv og arsen.
Analysene viser lave forekomster av miljøgifter. Nivået ligger for det aller meste innenfor tiltaksklasse 2 («god miljøtilstand»), eller den lavere tiltaksklassen 1 («bakgrunn»). Forekomsten av giftstoffer er stort sett langt under nivået for tilstandsklasse 3 («moderat») som er miljømålet for Puddefjorden.
Dette står i sterk kontrast til hvordan sjøbunnen var før tildekkingen. Da var mer eller mindre hele fjorden sterkt forurenset.
Miljøtilstanden er for dårlig i to delfelter. I det ene området kan den nye forurensningen ha sammenheng med et mekanisk verksted i nærheten. Statsforvalteren skal følge opp driften av dette verkstedet.
I det andre området er det trolig at forurensningen stammer fra avløpsnettet. Kildene til denne forurensningen er blant annet veiavrenning, fasadematerialer og forurenset jord, som blir fanget opp av overvannssystemet og ført til sjø.
Hva med vannkvaliteten?
Vi har hatt en rekke runder med prøvetaking både før tildekkingen, i anleggsfasen og etter at den nye sjøbunnen var på plass.
En sammenligning av resultatene tyder kort sagt på at tildekkingen ikke har hatt stort å si for vannkvaliteten. Den er verken forbedret eller forverret. Det betyr at det viktigste for å holde en god vannkvalitet i Puddefjorden, er at vi ikke tilfører ny forurensing.