Skulle det oppstå brann som man ikke får slokket selv, er det viktig å kunne evakuere raskt. Hovedkravet er at det skal være minst én rømningsvei som fører direkte ut i det fri, men dette vil variere på typen bolig. Vet du hvilke krav for rømningsveier som gjelder din bolig?
Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Boliger med flere bebodde etasjer må i mange tilfeller ha alternative rømningsveier i tillegg.
Rømningsveien fra boligen skal enten føre ut til det fri eller, føre til et brannsikkert sted eller føre til en rømningsvei (korridor) med to uavhengige rømningsretninger. I praksis betyr dette at korridoren skal ende ut i det fri eller i to forskjellige trapperom som igjen fører til det fri.
Det er viktig å holde rømningsveiene ryddige, spesielt i blokker med mange beboere i hver oppgang. Kontroller at vinduer og dører er lette å åpne og vurder om det er behov for rømningsstige.
ENEBOLIG PÅ ETT PLAN:
Bor du i enebolig med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Dette kan være inngangsdøren.
LEILIGHET PÅ ETT PLAN:
Bor du i leilighet med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så skal du enten ha en utgang til det fri (på bakkeplan) eller en utgang til rømningskorridor med to uavhengige rømningstrapper som leder ut.
ENEBOLIG ELLER LEILIGHET MED FLERE PLAN:
Hvis du har innredet kjeller eller loftstue, eller hvis du bor over flere etasjer, må du ha alternative rømningsveier i tillegg til en hovedrømningsvei. Det skal være mulig å rømme fra brann fra alle plan og etasjer hvor folk bor eller oppholder seg.
Du må ha en utgang til det fri fra hovedetasjen/bakkeplan. Fra øvre plan kan en vanlig trapp ned til hovedetasjen/bakkeplan (og videre derfra ut til det fri) regnes som hovedrømningsvei, men du skal som hovedregel i tillegg ha alternative rømningsveier fra alle plan og etasjer. Dette kan være vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp.
Øvelse gjør mester! Vi anbefaler alle å ha brannøvelse hjemme 1-2 ganger i året. Slik øker du sjansen for å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge hvis det brenner.
BOR DU ALENE?
Den enkleste form for brannøvelse er at du skriver ned for deg selv hva du skal gjøre ved brann. Tenk gjennom hvilke rømningsmuligheter du har, hvor du har plassert slokkeutstyret og om du har behov for å varsle andre enn brannvesenet. Forestill deg hva du vil gjøre ved ulike scenarier: Hva om det begynner å brenne om natta? Hva om det brenner på kjøkkenet? Hva om gangen er full av røyk?
SAMMEN UTEN BARN?
Bor du sammen med noen, bør dere ta det et steg lenger enn bare å tenke på opptreden ved brann. Sett dere ned og snakk om det. Avtal hvem som gjør hva: Hvem varsler hvem? Hvem forsøker eventuelt å slokke? Hvor skal dere møtes på utsiden?
FAMILIE MED BARN?
Har dere barn, bør dere i tillegg til å avtale hvem som skal gjøre hva, trene på hva dere skal gjøre i ulike situasjoner. Prøv ut forskjellige rømningsveier. Hvem hjelper hvilke barn? Hvem bør gå først, og hvem sist? Hva er familiens trygge møteplass på utsiden av huset?
ELDRE OG PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE?
Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne bør vurdere egne rømningsmuligheter i samråd med noen man stoler på, enten det er pårørende, hjemmesykepleier eller hjemmetjeneste. Se til at det tilrettelegges for rask rømning til et trygt sted.
