Lindrende behandling

Til tross for gode medisiner, er det noen sykdommer som er alvorlige og som kan ikke kan bli frisk av.  Det er likevel mange som kan leve videre med sykdommen ved å motta lindrende behandling. Målet er da best mulig symptomlindring og livskvalitet.

Aktuelle tiltak:

• Medisiner om kan hjelpe mot plager og ubehag, for eksempel mot smerter eller kvalme.
• En kan få hjelpemidler og tilrettelegging til å klare seg bedre i hjemmet.
• Tilpasset fysioterapi kan bli gitt i hjemmet dersom en ikke kan oppsøke denne tjenesten selv.
• Personlig hjelp til pleie, ernæring og medikamenthåndtering kan gis av hjemmesykepleien. En kan også få tildelt hjemmehjelp til rengjøring av hjemmet.

Les om lindrende behandling på kreftforeningen.no

God lindrende behandling stiller store krav til samhandling. Etter avsluttet aktiv behandling på sykehus / i spesialisthelsetjenesten, er det viktig å ha jevnlig kontakt med fastlegen din gjennom hele sykdomsforløpet. Fastlegen kjenner deg godt og kan stille diagnose dersom det skulle oppstå nye plager og symptomer. 

Fastlegen får alle relevante opplysninger om deg som pasient fra sykehuset (epikrise) og holder pasientjournalen din oppdatert med sykehistorie og bruk av legemidler. Han/hun kan også konsultere din behandlende lege, eller andre spesialister på sykehuset slik at dere kommer fram til best mulig behandling for plagene. Fastlegen kan også komme på hjemmebesøk dersom du trenger helsehjelp, og av medisinske årsaker ikke klarer å komme deg til legen selv.

Palliative behov?  

« Ville du vært overrasket dersom pasienten døde i løpet av det neste året? »

• Da har pasienten din med alvorlig sykdom mest sannsynlig palliative behov, og forberedelser vil kunne gi bedre helsehjelp og livskvalitet. 
• Ta kontakt med KPT ved behov for støtte med symptomlindrende tiltak, og til planlegging og dialog med pasient og pårørende. 

Hva gjør vi? 

• Kommunalt team i drift fra 1. oktober 2021 
• Mål om pasientnær kompetanseheving og faglig støtte for helsepersonell i primærhelsetjenesten i arbeid med pasienter med palliative behov 
• Råd og veiledning enten på telefon, elektronisk dialog eller praktisk bistand 
• Deltar på samarbeidsmøter og hjemmebesøk, tilsyn i sykehjem eller bofellesskap
• Gruppeundervisning i palliative emner for helsepersonell 

Hvordan bruke oss?

• Helsepersonell kan ta kontakt på telefon eller elektronisk (se kontaktinfo)
• Lege (Fastlege/ sykehjems-lege/ ansvarlig  sykehuslege) skal være informert og involvert ved kontakt med oss
• Skriftlige henvisninger bes følge dokumentasjonsstrukturen i      Palliativ kartlegging og behandlingsplan (se under)
• Vi er generelt første kontaktinstans ved palliative spørsmål fra kommunalt helsepersonell i vanlig arbeidstid
• Vi har vanligvis ikke hovedansvaret for pasienten, men bistår fastlege og kommunalt helsepersonell når vi blir kontaktet
• Vi har regelmessige møter med sykehusenes palliative team om fordeling av oppfølgingsansvar

Palliativ   kartlegging og   behandlingsplan

I Bergen har sykehusmiljøene, kommunen og fastlegerepresentant blitt enige om en dokumentasjonsmal for pasienter med palliative behov:
 

1. Hoveddiagnose/symptomer/funksjon  (ECOG, ESAS)
2. Hjemmesituasjon (boforhold, hjelpemiddelbehov, pårørende inkl. barn, tverrfaglige ressurser engasjert)
3. Hva er viktig for pasienten og pårørende nå (eksistensielle/psykososiale behov, har/ønsker individuell plan)
4. Behandlingsplan (plan for aktuell sykdom og symptomlindring)
5. Behandlingsavgrensning  (prognose og forhåndsbeslutninger)
6. Informasjon (hva er kommunisert til hvem, samtykkekompetanse, informasjonspreferanse, legemiddel og bilkjøring)

Kontaktinformasjon:

Telefon/SMS (hverdager kl. 08.00-15.30): 53032315 

Beate Kosinski/Bjørg Synnøve Stige (sykepleier): 40803014 
Kristian Jansen/Dorothea von Wingerden (lege): 40803015 

Dersom vi ikke er tilgjengelige, vennligst send SMS. For rådgivning kan også Palliativt senter i Helse-Bergen kontaktes på døgnåpen vakttelefon via Palliativ sengepost 55979400. 

Henvisninger/e-meldinger:

Vi har elektronisk adresse i Norsk Helsenett (søk: «kpt» eller «kommunalt palliativt team») 

Web: www.bergen.kommune.no (Søkeord: Kommunalt palliativt team) 

Epost: KPT@bergen.kommune.no (NB: Kun ikke-sensitive opplysninger) 

Postadresse: Solheimsgaten 9, 5058 Bergen 

Besøksadresse: 
Bergen helsehus, 3. etg (samlokalisert med Kommunal Allmennmedisinsk Sengepost) 

Palliativt team er en tverrfaglig gruppe med bred kompetanse som skal bidra med råd og rettledning innen lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med alvorlig, livstruende sykdom. 

Teamet består av sykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeut, sosionom, sjukehusprest og klinisk ernæringsfysiolog. Målet med lindrende behandling er å gi best mulig livskvalitet til pasient og pårørende.
Les om Palliativt team ved HUS på helse-bergen.no

Sunniva palliativt team gir et behandlingstilbud på lokalsykehusnivå for Haraldsplass diakonale sykehus sitt opptaksområde. 
Les om palliativt team ved Haraldsplass diakonale sykehus på haraldsplass.no

Kommunen har egne ressurssykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleien som har spesiell kompetanse på lindrende behandling. Ressurssykepleiernes arbeid er å få etablert tidlig kontakt med pasienten og sikre rette og samordnede tjenester for den enkelte.
Les om ressurssykepleierfunksjonen på helse-bergen.no

Individuell plan

Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan, jfr. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Individuell plan (IP) er et verktøy for samarbeid mellom brukeren og de ulike tjenesteyterne, og skal være en oversikt over tiltak og mål det skal jobbes etter. Utgangspunkt er brukerens egne mål og behov.
Les om individuell plan på helsenorge.no

ESAS-r (Edmonton Symptom Assessment System)

Effektiv symptomlindring forutsetter god kartlegging av pasientens plager. ESAS-r er et selvrapporteringsskjema for noen av de vanligste symptomene man kan oppleve ved uhelbredelig sykdom. Formålet med skjemaet er bedre kartlegging av symptomer, som igjen skal bidra til økt kvalitet på behandling og pleie. Skjemaet er et godt utgangspunkt for kommunikasjon, og det er også velegnet for å evaluere effekt av behandlingstiltak.
Les om ESAS på helse-bergen.no
Se skjema på helse-bergen.no

Det er viktig å tenke igjennom hvordan en ønsker å tilbringe dagene når livet går mot slutten for at en skal få best mulig livskvalitet. Spørsmål en bør stille seg er: Vil du være hjemme i egen bolig? På sykehjem? På sykehus? Hvilke muligheter finnes det? Hvordan vil du bli ivaretatt? Har du pårørende eller venner som kan bistå eller hjelpe deg?

Kommunens hjelpeapparat kan hjelpe deg å tilrettelegge for at en kan bli boende hjemme i livets sluttfase om dette er ønskelig.
Se Kreftforeningens pdf-brosjyre "Å dø hjemme – erfaringer og muligheter" på kreftforeningen.no

Dersom en har symptomer som er vanskelige å håndtere hjemme eks. mye smerter, pusteproblemer eller uro, kan du bli henvist til palliativ sengepost på Haukeland. Dette er en avdeling med spesiell kompetanse på slike problemstillinger. Helse-Bergen overtok 1. mars driften av den regionale palliative virksomheten fra Sunniva avdeling for lindrende behandling ved Haraldsplass Diagonale sykehus. I Glasblokkene finnes det 10 enerom for palliative pasienter. 
https://www.helse-bergen.no/nyheiter/palliativ-sengepost-inn-i-glasblokkene/

Røde Kors Sykehjem i Bergen har åtte sengeplasser for palliative pasienter.
Les om Bergen Røde Kors Sykehjem på brks.no

Dersom du blir alvorlig skadet eller syk og trenger innleggelse, vil du i de fleste tilfeller bli sendt til sykehus. For enkelte tilstander, som for eksempel behov for palliativ behandling som trenger kortvarig innleggelse, kan du i stedet bli innlagt på Kommunal allmennmedisinsk sengepost som er en sengepost lokalisert i 3. etasje i Bergen helsehus.

Les mer om Kommunal allmennmedisinsk sengepost

Pårørendesenteret.no er et nettsted for deg som er pårørende i Norge. Her finner du kunnskap, tips og råd, kontaktinformasjon til lokal hjelp samt oversikt over rettigheter. Les også om andre pårørendes erfaringer.
Les om pårørendesenteret på parorendesenteret.no

Livskrisehjelpen ved Bergen Legevakt er Bergen kommunes tilbud til mennesker i akutte livskriser. Livskriser kan eksempelvis være alvorlige livshendelser som ulykker, tap av nære personer i brå død eller selvmord, vanskelige samliv eller samlivsbrudd.
Les om Livskrisehjelpen på bergen.kommune.no

Klinikk for Krisepsykologi har bred kompetanse i arbeid med mennesker, familier og grupper som har opplevd krisehendelser. De har også bred kompetanse innen området posttraumatisk terapi og sorgterapi. Det tilbys behandling både individuelt og i grupper.
Les om Klinikk for krisepsykologi på krisepsykologi.no