Det finnes ulike typer kreftbehandling og behandlingene kan gi mange ulike virkninger og bivirkninger. Her nevnes noen.
Det finnes ulike typer kreftbehandling og behandlingene kan gi mange ulike virkninger og bivirkninger. Her nevnes noen.
Kirurgi er den viktigste behandlingsmetoden innen kreftbehandling. Nær 70 prosent av alle pasienter med nydiagnostisert kreft har tilsynelatende lokalisert sykdom. Det betyr at det er liten sjanse for at sykdommen har spredt seg.
Kirurgi, også kalt operasjon, er den viktigste behandlingsmetoden innen kreftbehandling. Nær 70 prosent av alle pasienter med nydiagnostisert kreft har tilsynelatende lokalisert sykdom. Dette betyr at det er liten sjanse for at sykdommen har spredt seg.
Hensikten med det kirurgiske inngrepet er å fjerne alt sykt vev med minst mulig konsekvenser for de normale strukturene i området.
Behandlingsresultatet vil variere ut fra svulstens beliggenhet, størrelse og eventuell innvekst i nærliggende vev. I slike tilfeller kan det være aktuelt å bruke kombinasjonsbehandlig med cellegift eller strålebehandling.
Det finnes faste rutiner for hvordan du skal forholde deg før og etter en operasjon. Noen vil også ha behov for opptrening og rehabilitering i etterkant.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Les om kirurgi på kreftforeningen.no
Rekonstruksjon av bryst er en viktig del av brystkreftbehandling.
Rekonstruksjon med protese kan tilbys til pasienter som må fjerne brystet av medisinske grunner eller som selv ønsker å fjerne brystet (mastektomi). Pasienten må være ikke-røyker og andre helsemessige forutsetninger kan også være aktuelle for å få utført en proteserekonstruksjon. Hvis pasienten har fått strålebehandling mot brystet tidligere kan det være at brystrekonstruksjon med protese ikke er mulig.
Les om behandlingssted og ventetider på helsenorge.no
Kreft skyldes at det oppstår skader i cellenes arvestoff (gener) som igjen fører til ukontrollert cellevekst. Cellegift er en fellesbetegnelse for medisiner brukt i kreftbehandling for å ødelegge eller hemme kreftceller.
Cellegift kan gis på flere måter; direkte i en blodåre (intravenøst), som tabletter/kapsler eller direkte i organet svulsten sitter.
Behandling gis med formål å helbrede sykdom eller å holde sykdommen stabil over tid. Det er behandlingsansvarlig overlege som avgjør hvilken type cellegift som vil være best i forhold til ditt sykdomsbilde.
Mange av kurene vil kunne gi kvalme, men det gis gode kvalmestillende medisiner for at du skal ha det best mulig under behandling. De fleste cellegifter vil kunne gi bivirkninger. Disse er som oftest forbigående og skyldes at cellegiften påvirker både syke og normale celler i kroppen. Bivirkningene vil kunne variere avhengig av hvilken type cellegift som gis.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Sykehuset har også utarbeidet brosjyrer om cellegiftbehandling. Det finnes en generell brosjyre som heter «Cellegift» der du vil få informasjon om hva cellegift er, hvordan den virker, administrasjon, mulige bivirkninger og hva du må ta hensyn til i etterkant av kur. Det er også utarbeidet spesifikke brosjyrer for de fleste kur-typene. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Merk: Noen cellegifter kan gjøre huden mer følsom for sollys (UVA/UVB stråler), noe som kan føre til hudreaksjoner. Spør legen din om dette.
Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom eller for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer.
Det brukes i dag ioniserende stråling som skader cellens DNA og fører til at kreftcellene dør.
Stråling kan gis som små doser over lenger tid eller som store doser over kort tid. Det er behandlingsansvarlig overlege som avgjør hvor mange behandlinger du skal ha og hvor stort område som skal bestråles ut ifra ditt sykdomsbilde.
Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Eventuelle bivirkninger avhenger av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Sykehuset har også utarbeidet brosjyre om strålebehandling. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Les om strålebehandling på helse-bergen.no
Immunterapi er en fellesbetegnelse innen kreftbehandling for flere metoder der kroppens immunforsvar stimuleres til å drepe kreftceller.
Immunterapi i kreftbehandlingen kan virke på ulike måter:
•Stoppe eller bremse veksten av kreftceller.
•Stanse kreftsykdom fra å spre seg til andre deler av kroppen.
•Hjelpe immunsystemet til å virke bedre ved å ødelegge kreftceller.
Ulike former for immunterapi brukes i Norge i dag og har vist seg effektive ved diagnoser som leukemi, lymfekreft, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyrekreft. Mest kjent fra media er behandling med såkalte "Monoklonale antistoff" som kan feste seg til spesifikke proteiner på kreftcellene. Denne "merkingen" av cellene gjør det mulig for immunsystemet å finne og ødelegge disse cellene. Andre typer antistoffer virker ved å fjerne bremsene i immunsystemet slik at de kan ødelegge kreftcellene. PD-1/PD-L1 og CTLA-4 er to typer proteiner eller signalveier (pathways) som er kritiske for immunsystemets evne til å kontrollere kreftvekst.
Per januar 2018 finnes to hovedklasser sjekkpunkt-hemmere: CTLA4-hemmer og PD1-hemmere. CTLA4-hemmer brukes ved føflekkreft, og PD1-hemmere brukes ved lungekreft, føflekkreft og nyrekreft.
Bivirkninger av immunterapi er annerledes enn det som forventes ved bruk av cellegift, de kommer til uttrykk som betennelsestilstander i kroppen. Immunrelaterte bivirkninger kan oppstå fra og med første behandling og i cirka et halvt år etter siste kur. Bivirkningene er som oftest milde, men kan utvikle seg til alvorlige og behandlingskrevende. Det er veldig viktig at du tar kontakt med sykehuset tidlig dersom du opplever bivirkninger som hudsymptomer, diaré, magesmerter, tungpust, vedvarende hodepine eller øyeproblemer. Det finnes også andre bivirkninger som ikke er nevnt her. Det er viktig med rask kontakt da bivirkningene er lettest å behandle i begynnelsen.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Les om immunterapi på kreftforeningen.no
Målrettet behandling er en relativt ny behandlingstype innen kreftbehandling.
Ved målrettet behandling er medikamentet designet til å angripe viktige prosesser i kreftcellene som fører til celledød. Dette vil bidra til lenger overlevelse for pasienten og i noen tilfeller kan pasienten bli kreftfri. Målrettet behandling gis også i tillegg til annen kreftbehandling.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Sykehuset har også utarbeidet brosjyre om de fleste målrettede medikamenter. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Enkelte krefttyper er avhengig av hormonell stimulering for å kunne vokse. Ved å endre det hormonelle miljøet i kroppen, kan man oppnå redusert tilvekst av kreftceller. Samtidig øker gjerne såkalt programmert celledød i kreftcellene, svulstene kan da reduseres i størrelse og pasienten få bedring av symptomene.
Enkelte kreftpasienter kan ha god og langvarig effekt av hormonbehandling. Hormonbehandling kombineres ofte med annen behandling. Bivirkningene av hormonbehandling er vanligvis mindre uttalt enn ved cellegiftbehandling.
Hormonbehandling brukes ved krefttyper som utgår fra sterkt hormonelt påvirkelig normalvev som er (mer eller mindre) tilgjengelig for hormonbehandling. De største gruppene blant disse er prostatakreft og brystkreft.
Du vil få god informasjon på sykehuset i forkant, underveis og i etterkant av behandling. Det er viktig at du følger rådene som blir gitt deg. Det vil også stå viktig informasjon nederst på pasientorienteringen du vil få når du forlater sykehuset.
Begrepet fatigue er latinsk og kan oversettes med utmattelse, svekkelse eller tretthet.
Fatigue er en subjektiv følelse som kan oppleves ved kroppslig ubehag og redusert funksjonskapasitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. Fatigue kan også medføre nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, nedsatt korttidshukommelse, kjedsomhet og mangel på motivasjon.
Hvordan fatigue oppleves vil kunne være individuelt. Noen vil kunne oppleve en lett grad mens andre kan være mer eller mindre sengeliggende. Tilstanden kan ikke påvises ved blodprøvetaking.
Hva som er årsaken til fatigue er det i dag begrenset kunnskap om, men Kreftsykdom og ulike typer kreftbehandling kan gi fatigue. Risikoen for å utvikle fatigue øker med årene.
Det finnes per i dag ingen metoder som kan kurere tretthet. Kreftforeningen har utviklet en brosjyre som har samlet mange gode råd som kan ha positiv effekt mot fatigue. Blant annet har studier vist at fysisk aktivitet kan gi mer energi til pasienter som sliter med fatigue.
Les om fatigue på kreftforeningen.no
Kreftbehandling kan i varierende grad gi kvalme, brekninger og oppkast. Det kan imidlertid være flere årsaker til at kvalme oppstår, selv om det som oftest forbindes med cellegiftbehandling. Det viktig at legen din vurderer tilstanden ut fra mulige årsaker slik at riktige tiltak settes inn.
Akutt kvalme oppstår, som det fremkommer av ordet, relativt raskt. Enkelte typer cellegift kan gi kvalme i varierende grad. I dag finnes det effektive kvalmeforebyggende medikamenter som gis forebyggende under kur og ved behov. Medikamentene gis som oftest i tablettform, men blir også gitt direkte i blodåren (intravenøst) dersom dette skulle være nødvendig.
Enkelte cellegifter kan gi forsinket kvalme. Forsinket kvalme som oppstår senere enn 24 timer etter behandling med cellegift. Dette betyr at det kan ta et par dager fra en starter behandling til en merker symptomer på kvalme. Om du skulle oppleve forsinket kvalme må du gi beskjed til sykepleier eller lege på avdelingen. Det vil da bli gjort en justering i de kvalmeforebyggende medisinene du får.
Betinget kvalme er forventet kvalme som påvirkes av lukt-, smak- og synsinntrykk. Ved betinget kvalme kan beroligende medikamenter vurderes.
Andre årsaker som kan føre til, forverre eller forlenge tilstedeværelse av kvalme og oppkast er sykdomsutvikling, eventuelle komplikasjoner som oppstår i tilknytning til kreftsykdommen, strålebehandling, smerter, angst, elektrolyttforstyrrelser, forstoppelse, fordøyelsesbesvær utvikling av magesår, bivirkninger av medikamenter og psykisk stress.
Haukeland universitetssykehus har laget en brosjyre, "Kostråd ved kvalme". Her finner du både generelle råd og hva som kan være bra å spise dersom du sliter med kvalme.
Se Kreftforeningens pdf-brosjyre "Kreft og fordøyelsesplager" for flere råd på kreftforeningen.no
Ved å få en kreftsykdom står en i fare for å få vekttap og ernæringsvansker både før sykdommen er diagnostisert og under/etter kreftbehandling. Noen kreftformer gir særlig risiko for underernæring som for eksempel kreft i fordøyelseskanalen.
Vekttap kan også ha flere årsaker. Det kan komme som resultat av endret stoffskifte, nedsatt appetitt, psykososiale faktorer eller som følge av kreftbehandling i form av kvalme, endret smaksopplevelse og sårhet i svelg-, munn- eller spiserør.
Det finnes mange gode tips for å få øket kaloriinntaket. Du kan berike maten ved hjelp av for eksempel fløte og olje. Det finnes også pulver som kan blandes i varm eller kald mat/drikke og et variert sortiment av næringsdrikker som tilbys på sykehuset eller kan kjøpes på apoteket.
Sykehuset har ernæringsfysiolog som kan være behjelpelig med gode råd og tips. Det finnes også utarbeidet mange gode oppskrifter for næringstett mat.
Brosjyren "Smått, men godt" er laget i samarbeid mellom kliniske ernæringsfysiologer i TINE og på Haukeland universitetssykehus. Den gir enkle tips for å få nok næring når matinntaket er lite.
Er du ikke innlagt i sykehus har Vardesenteret ernæringsfysiolog i 20 prosent stilling. Ta kontakt med leder på Vardesenteret så kan hun få avtalt time for deg.
Kreftforeningen har utarbeidet brosjyrer med kostråd og informasjon til kreftpasienter, pårørende og helsepersonell. Her finner du også noen matoppskrifter og gode tips.
Se Kreftforeningens pdf-brosjyre "Matlyst og smak" på kreftforeningen.no
Kostholdsplanleggeren er et gratis kostberegningsprogram der du kan beregne summen av næringsinnhold i registrerte matvarer og sammenlikne med norske anbefalinger for inntak av energi og næringsstoffer.
Se Kostholdsplanleggeren (Mattilsynet/Helsedirektoratet) på matportalen.no
Alle pasienter som blir innlagt på sykehus vil bli ernæringsscreenet slik at en eventuell fare for underernæring vil bli fanget opp.
I mai 2017 endret HELFO regelverket slik at fastlegen nå kan søke for alle som trenger næringsmidler på blå resept. Det vil si at fastlegen eller pasienten ikke lenger trenger å være i kontakt med spesialist for å søke, slik det har vært tidligere. Spesialist må søke dersom det gjelder næringsmidler som ikke står i HELFO-listen. Dersom du har utfordringer med å få i deg nok næring gjennom vanlig mat, kan du ta kontakt med fastlegen din slik at han kan skrive ut resept og søke vedtak til HELFO.
Mange kreftpasienter opplever smerter på grunn av sykdommen, men også på grunn av behandlingen. En undersøkelse av kreftpasienter innlagt på norske sykehus viser at en av to har plagsomme smerter.
Smerter ved kreftsykdom skyldes ødeleggelse av kroppens normale vev og en fortrenging av kroppens organer der kreften utvikles. Smerter kan også oppstå i forbindelse med kreftbehandling (cellegift, stråling, operasjon).
Behandling av smerter er en ikke ubetydelig del av behandlingsopplegget til kreftpasienter. Det finnes i dag mange gode som lindrer smerter. Disse medikamentene kan en ta som tabletter/kapsler, miksturer, sprayer, smerteplaster (plaster som inneholder et smertestillende virkestoff, settes på huden og skiftes hver tredje dag) eller smertepumpe (gjerne flere medikamenter blandet i en sprøyte som er tilkoblet en pumpemekanisme og blir tilført kroppen gjennom en liten nål under huden). Din behandlende lege eller fastlege skal ha kunnskap om dette eller kunne henvise deg til spesialister i smertebehandling.
Les om smerter og smertebehandling på kreftforeningen.no
Mange kreftpasienter sliter med munntørrhet. Noen krefttyper, og noen behandlingsformer gir mer munnhuleplager enn andre.
Etter strålebehandling for kreft i hals/hode-regionen, hvor munnhulen kommer med i strålefeltet, vil alle få munnhuleplager. Mange av de sterkeste cellegiftkurene som brukes kan gi mye munnhuleplager. God munnhelse er viktig for å forebygge komplikasjoner som infeksjon, smerte og ernæringsvansker.
Det kan være flere årsaker til at munntørrhet oppstår. De mest kjente er medikamenter, kjemoterapi, strålebehandling, redusert spyttproduksjon, dehydrering, munnpusting. Andre faktorer som øker risiko for munnhuleplager er redusert tygge-evne, svekket immunforsvar, endring av bakteriesammensetningen i munnhulen og angst og depresjon.
Dersom du sliter med munntørrhet er det først og fremst viktig at legen din vurderer tilstanden ut fra mulige årsaker slik at riktige tiltak settes inn.
Det finnes flere råd mot munntørrhet. Munnstell og god tannhygiene er generelt viktig, spesielt dersom du bruker medikamenter eller får cytostatikabehandling. Dersom du får strålebehandling kan det hjelpe å skylle munnen med fysiologisk saltvann før hvert måltid, eventuelt bruke kunstig spytt som fås kjøpt på apotek.
Ved redusert spyttproduksjon kan bløt eller flytende mat være en løsning. Det kan også hjelpe å drikke godt til hver matbit.
Er årsaken tørre slimhinner som følge av dehydrering eller munnpusting kan det hjelpe å suge på sukkerfrie drops eller isbiter. Sukkerfri tyggegummi eller syrlig frukt kan også brukes.
Se Norsk Helseinformatikk for flere råd på nhi.no
Forstoppelse (obstipasjon) eller treg mage viser til nedsatt tarmfunksjon som gjør at det går tregt å få ut avføringen, at en sjelden har avføring og at en kanskje må bruke mer krefter enn det som er vanlig til å få avføringen ut.
Hvis tarmtømmingen skjer sjeldnere enn normalt eller er ufullstendig, blir mer og mer vann trukket ut av avføringen i tarmen. Over tid resulterer dette i hard, kompakt og tørr avføring. Fra et medisinsk perspektiv har en forstoppelse dersom tarmen tømmes mindre enn tre ganger per uke. Forstoppelse kan være ekstremt smertefullt og i alvorlige tilfeller lede til symptomer på tarmobstruksjon.
Det skilles mellom to typer forstoppelse: akutt eller kronisk forstoppelse.
Akutt forstoppelse kjennetegnes av: behov for å presse for å få tømt tarmen, en følelse av ikke å få tømt tarmen helt, følelse av oppblåsthet eller diaré forårsaket av forstoppelsen.
Det kan være flere årsaker til at treg mage eller forstoppelse oppstår. De vanligste er sykdom og skade i tarmkanalen, legemidler (spesielt sterke smertestillende medikamenter), lite fysisk aktivitet, redusert inntak av mat- og/eller drikke, fiberfattig eller feil kosthold, depresjon, uregelmessige toalettvaner, hemorroider og dårlige toalettfasiliteter.
Det beste rådet for å unngå forstoppelse er regelmessig inntak av mat og drikke, ha et sunt kosthold og være i mest mulig normal bevegelse.
Det finnes flere forskjellige typer avføringsmidler. Ta kontakt med ditt apotek for å få gode råd og veiledning for bruk.
I de fleste tilfeller er forstoppelse ufarlig. Dersom symptomene varer i mer enn en uke, bør du kontakte lege.
Se Norsk Helseinformatikk for flere råd på nhi.no
Diaré kjennetegnes av hyppige, løse avføringer – mer enn tre i løpet 24 timer. Det skilles mellom to typer diaré - akutt og kronisk.
Det kan være flere årsaker til at diaré oppstår. Flere typer cytostatika virker toksisk (irriterende) på tarmslimhinnen ved å øke bevegelsen i tarmen, noe som kan gi diaré i større eller mindre grad.
Det er hovedsakelig i tynntarmen at væske suges opp. Dersom pasienter får strålebehandling mot tarmkanalen, vil ofte diaré og luftsmerter kunne være plagsomme bivirkninger.
Andre årsaker kan være bruk av medikamenter (f.eks. bredspektret antibiotika), følsomhet overfor visse typer mat, alvorlig underernæring, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjoner (spesielt i tarmen) og psykisk stress.
Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring og nedsatt almenntilstand. Kroppen tappes for vitaminer, mineraler og vann og risikoen for å få infeksjoner øker.
Dersom en er under behandling med cellegift, vil stor diaré kunne redusere urinmengden. Dette er uheldig fordi god gjennomskylling av nyrene er nødvendig for utskillelse av cellegiften.
Diaréen kan bli plagsom og medføre sårhet rundt endetarmen.
Hyppige og ukontrollerte avføringer kan også innebære et sosialt problem og for eksempel gjøre det vanskelig å gå poliklinisk til strålebehandling.
Det er viktig at du blir godt informert om hvordan du skal forholde deg dersom det er fare for at behandlingen du får kan medføre diaré. Du må da gi tilbakemelding til sykehuset så snart du merker symptomer på dette.
Gode råd dersom du likevel skulle få diaré vil være: Velg lettfordøyelig kost, unngå melkeprodukter og drikk rikelig for å erstatte væsketapet cirka 1,5-2 liter per dag.
Effektive stoppende medikamenter må vurderes i samråd med lege. Ta kontakt med apotek for å få gode råd og veiledning.
God hygiene med forsiktig vask, eventuelt dusj etter hver diaré og smøring med vannavstøtende salve kan forebygge og redusere problemer med sårhet.
Dersom symptomene varer i mer enn tre dager, bør du kontakte lege.
Se Norsk Helseinformatikk for flere råd på nhi.no
Stomi er en medisinsk betegnelse for en kirurgisk prosedyre der det lages en kunstig åpning foran på magen (abdomen) hvor tarm eller urinvei føres ut til overflaten av huden. Dette gjøres for å tømme kroppen for avfall i form av avføring eller urin. Hensikten er å avlaste eller erstatte et sykt organ.
Det finnes tre typer stomi. Ved colostomi legges tykktarmen (colon) ut, ved ileostomi legges tynntarmen (ileum) ut og ved urostomi er det urinveiene som legges ut.
En stomi er rund eller oval i formen, er 1-3 cm lang og har en frisk rødaktig farge som kan sammenlignes med fargen på munnslimhinnen. Stomien har ingen nerveender og derfor vil man ikke kunne kjenne smerter eller andre følelser der, noe som igjen fører til at den ikke kan signalisere eller bidra til tarmtømming. Siden den er inkontinent (ufrivillig tømning) må stomi opererte alltid bruke en hudbeskyttelse med pose som samler opp tarminnhold eller urin. Ved colostomi har avføringen normal konsistens, mens ved ileostomi og urostomi vil det som kommer i posen være flytende.
De fleste bruker en stomipose som limes fast på huden ved hjelp av en klebende hudplate.
Det finnes to forskjellige typer stomi-systemer. I et todelt system festes hudplaten først på huden, deretter klikkes platen på plass. Dette kan også fås som et kombinert system med plate og pose i ett.
Det finnes mange forskjellige typer stomiutstyr som leveres av ulike produsenter og apoteker. Det viktigste er at huden rundt stomien holdes ren, tørr og beskyttet mot avføring. Den klebende hudbeskyttelsesdelen av posen/platen vil sørge for dette og er laget for å opprettholde hudens naturlige egenskaper. I tillegg kan man bruke festekrem, tettering og barrierekrem for å beskytte huden rundt stomien. En kan velge mellom tømbare og ikke-tømbare stomiposer.
Les om stomiklinikken ved Haukeland Universitetssykehus på helse-bergen.no
Les om Norilco (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft) på norilco.no
Camilla er 23 år, sykepleier og skribent. Hun skriver og holder foredrag/undervisning om livet som kronisk syk, med sjeldne diagnoser og to stomi/poser på magen. Her kan du finne mange gode og praktiske råd som for eksempel stomi på flyreise, hvordan skjule stomiposen under finstasen og seksualitet og samliv med stomipose på magen.
Les om livet med stomi på camillatjessem.no
Mange som har gjennomgått kreftbehandling sliter med seneffekter. I Norge lever omtrent 160 000 personer som fikk kreftdiagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling av alvorlige seneffekter.
Seneffekter kan oppstå kort tid etter behandling, men noen kan også oppleve at de oppstår flere år etter avsluttet behandling. Har du hatt kreft som barn, kan seneffekter oppstå så sent som 30-40 år etter endt behandling.
Seneffektene kan være både av somatisk, psykologisk eller sosial art. De kan ha ulik alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på den enkelte. Ved behandling av enkelte kreftdiagnoser er det en kjent, forhøyet risiko for visse seneffekter.
Tretthet/utmattelse (fatigue), psykiske reaksjoner, nedsatt hukommelse, munn- og tannproblemer, manglende eller nedsatt smaksfunksjon, hormonforstyrrelser (kunstig overgangsalder, hetetokter, fertilitetsproblemer), seksualitet, nerveskade (polynevropati), nedsatt muskelkraft og bevegelighet, lymfødem, urinveissymptomer, forstoppelse og diaré.
Kreftbehandling kan også gi alvorlige langtidsfølger som påvirkning av hjerte/kar, påvirkning av lunge og risiko for sekundær kreft.
Les om seneffekter etter kreftbehandling på kreftforeningen.no
Mange pasienter opplever komplikasjoner på grunn av senskader ved kreftbehandling. Eksempler på dette kan være stråleskader i vev og knokler eller sår som ikke vil gro. I noen tilfeller vil det kunne gjøres bruk av hyperbar oksygenbehandling for å kunne bedre/helbrede dette.
Hyperbar oksygenbehandling er medisinsk bruk av oksygen ved overtrykk. Pasientene blir da behandlet med 100 prosent oksygen under økt omgivelsestrykk i et trykkammer. Kombinasjonen av høy konsentrasjon av oksygen og høyt omgivelsestrykk fører til at store mengder oksygen blir tatt opp i blodbanen og transportert til hele kroppen. Den økede oksygenmengden stimulerer til danning av nye blodkar i oksygenfattig vev, og hjelper de hvite blodlegemene med å drepe bakterier. Siden nydanning av blodkar tar tid, vil en ikke kunne forvente full effekt av behandlingen før 6-8 uker etter at behandlingen er avsluttet.
Hyperbar oksygenbehandling vil typisk bestå av flere behandlinger mellom 15–90 minutters varighet. Følgende tilstander kan ha effekt av denne behandlingen:
OBS: Hyperbar oksygenbehandling gis ikke ved aktiv kreftsykdom.
Behandlingen krever vurdering og henvisning fra spesialist.
Les om hyperbar oksygenbehandling på helse-bergen.no