Recoveryorienterte praksiser er støtte fra fagpersoner. Recoveryorientert praksis innebærer høy grad av brukermedvirkning, samarbeid og dialog mellom fagkompetanse og erfaringskompetanse.
Recovery-orienterte tjenester vektlegger at det skal være likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse og at disse skal utfylle hverandre.
I Bergen har tjenestene derfor satset stort på å ansette erfaringsmedarbeidere, altså personer med egenerfaring fra psykisk helse og/eller rusavhengighet. Vi opplever at sammensetningen av fag og erfaring bidrar til å styrke og utvikle våre recoveryorienterte tjenester.
Den viktigste erfaringskompetansen sitter likevel hovedpersonen (og ofte de pårørende) på selv. De ansattes viktigste oppgave her er å bidra til å synliggjøre og styrke denne kompetansen, og samarbeide med hovedpersonen om å finne gode målsetninger basert på hva som er viktig for den enkelte å fokusere på for å ha det bedre i hverdagen.
Både type støtte og graden av støtte må være tilpasset den enkelte sin unike, personlige prosess. Som ansatt blir man en som følger hovedpersonens recovery-reise, og gir støtte der det er behov.
En recoveryorientert tjeneste skal støtte opp om de verdier hovedpersonen har, og bidra til å gjenvinne hovedpersonens tro på egne ressurser og muligheter, -støtte opp om de aktiviteter som:
- vil styrke hovedpersonens tilhørighet i samfunnet og flokken.
- gir håp for fremtiden
- fremmer en positiv utvidet identitetsfølelse
- gir opplevelse av mening i hverdagen
- fremmer personens opplevelse av innflytelse og egenstyrke i eget liv.
Recovery kan sees på som et perspektiv inn i tjenestene eller en filosofi som bl.a. har fokus på den enkeltes egenverd, ressurser og kompetanse. Det er ikke en behandlingsmetode, men en tilnærming til relasjonen som skaper rom for personlig vekst og økt grad av opplevd livskvalitet hos den enkelte.