Ved utgangen av 2021 hadde vi totalt 2239 kilometer med vann- og avløpsrør i Bergen, fordelt på 983 kilometer vannrør og 1256 kilometer avløpsrør.
Ved utgangen av 2021 hadde vi totalt 2239 kilometer med vann- og avløpsrør i Bergen, fordelt på 983 kilometer vannrør og 1256 kilometer avløpsrør.
Omfattende spyleplaner sørger for at vannledningsnettet i Bergen blir spylt og rengjort systematisk. Dette for at kvaliteten på drikkevannet skal være så god som mulig. Det er også høy leveringssikkerhet i vannforsyningen i Bergen, og abonnentene opplever sjelden at det ikke er vann i kranene.
Selv om vannverkene behandler vannet i flere trinn før det oppnår den renhet vi krever, vil det alltid være en viss avleiring i ledningsnettet. Selve ledningsnettet vil også kunne avgi partikler som kan samles i rørledninger med lavere strømningshastighet. Avleiringene i rørene er ikke et hygienisk problem, men vi alle forventer klart og blank vann. Det er også strenge krav til hvor klart vannet skal være, og for å sikre dette bruker Bergen Vann store ressurser på rutinemessig rengjøring av ledningsnettet.
Rengjøring gjøres sonevis. Bor du i det aktuelle områdene som skal rengjøres, vil du som hovedregel bli varslet i forkant gjennom kommunens varslingssystem.
Så langt det lar seg gjøre vil vi koble om ledningsnettet slik at du fortsatt får rent vann selv om rengjøring pågår. Vi gjør vårt ytterste for at ingen merker den pågående jobben, men iblant vil forbrukeren oppleve redusert vanntrykk eller noe brunt vann som følge av arbeidet.
Vi anbefaler å ikke benytte maskiner som bruker vann (vaskemaskin, oppvaskmaskin og lignende) under spylingen, og å begrense vannforbruket til et minimum.
Ved rengjøring åpner vi ventiler i vannkummer i perioder på inntil ca 30 minutter. Det vil da spyles ut store mengder vann på kort tid. Vannet i vannledningene får så stor hastighet at det tar med seg avleiringer på innsiden av rørveggen. Vi spyler til vannet er blitt klart. I enkelte områder bruker vi også renseplugger (skumgummi) som sendes gjennom rørene.
Dersom du bruker vann samtidig som vi spyler, kan du få grumsete vann inn i huset. Misfarget vann kan også forekomme etter at arbeidene er avsluttet.
Vi anbefaler at du alltid tapper kaldtvann etterpå, helst fra første tappested etter hovedstoppekran eller laveste kran i huset, og lar vannet renne til det blir klart.
Har du spørsmål vil vår døgnåpne vaktsentral svare deg på 55 56 78 15
Vårt mål er å fornye ledningsnettet bedre, mer effektivt og billigere, med mindre miljøbelastning og uten sjenanse for omgivelsene. Hvordan er dette mulig? Svaret er NoDig.
Hvert år fornyer vi i underkant av 20 km av ledningsnettet vårt. Vi ønsker at mest mulig av denne fornyingen skal foregå med såkalte NoDig-metoder.
NoDig-metoder er en fellesbetegnelse på teknikk for fornyelse av gamle vann- og avløpsledninger, eller etablering av nye, med ingen eller minimal graving. Les mer om NoDig her.
Vi fører for eksempel et nytt rør inn i det gamle, og vannledningen blir som ny.
Ofte fornyer vi røret fra innsiden med en plaststrømpe, uten å måtte grave opp hele røret.
NoDig-metoder gir mulighet til å vedlikeholde og bygge ut infrastrukturen med et minimum av miljøbelastning og sjenanse for omgivelsene.
Klor gir god beskyttelse mot de vanligste vannbårne sykdommene og er på verdensbasis det hyppigst brukte middelet til desinfeksjon av drikkevann. Klor som desinfeksjonsmiddel er mye brukt på grunn av kloreringens umiddelbare desinfeksjonseffekt. Videre har klor en langtidseffekt i ledningsnettet og er en teknisk enkel løsning for å sikre drikkevannskvaliteten.
Bergen kommune har imidlertid valgt å gå over til bruk av UV-stråler for å desinfisere drikkevannet, da det i de senere år har blitt fokusert på vannbårne parasitter som ikke blir inaktivert av klor. Klor brukes likevel fortsatt ved arbeider på ledningsnettet for rengjøring.
Klorering er en enkel og billig vannbehandlingsmetode, og selv lave doser klor er tilstrekkelig for å desinfisere drikkevann. I Norge bruker vi svært lave klordoser ved desinfeksjon, sammenliknet med hva man gjør i andre land. Årsaken er at høye klordoser kan gi vannet dårlig smak. Det er dokumentert at selv lave klordoser gir god beskyttelse mot de vanligste vannbårne sykdommene.
Når vann fryser til is, øker volumet med cirka 10 prosent. I et lukket rør vil trykket stige helt til noe brister. Det er viktig å ta noen forholdsregler for å unngå at rørene fryser i kulda. Her er noen enkle tips som minsker risikoen:
Du eier selv vannrør i og til huset
Frosttapping er ikke tillatt i henhold til sanitærreglementet for Bergen kommune. Abonnentene forplikter seg til ikke å sløse med vann, som for eksempel ved å la en lekkasje stå ureparert eller la kranene stå og renne.
Er vannrør allerede frosset/skadet, ta kontakt med rørlegger.
Offentlige vannledninger ligger på frostfri dybde, og har derfor svært sjelden frostproblemer. Du eier stikkledningene fra kjørebanen i offentlig vei og inn i huset ditt og må kontakte en privat rørlegger/entreprenør for undersøkelser og tining av frosne ledninger. Dette er ikke kommunens ansvar.
Standard praksis for lekkasjekontroll i Vest-Europa bygger på rutinemessige målinger av minimum nattforbruk i fast definerte målesoner. Metoden ble innført i Bergen kommune i 2008-2009. Vannlekkasjene har blitt redusert med 8 millioner m3 pr år siden metoden ble tatt i bruk.
Trykkregulering er en annen metode for lekkasjekontroll. Metoden egner seg godt for områder med mange små lekkasjer.