Vannbehandlingsanleggene våre er avanserte næringsmiddelfabrikker som produserer vårt viktigste næringsmiddel, VANN. Bergen Vann sørger for at vi hele tiden er i stand til å produsere tilstrekkelige mengder trygt og godkjent drikkevann, og holder tilsyn og kontroll med kilder og nedbørsfelt.
Bergen kommune har fem store og et lite vannbehandlingsanlegg i bruk. Anleggene forsyner 97% av innbyggerne i Bergen med drikkevann. I tillegg drifter og vedlikeholder vi anleggene i Bjørnafjorden.
Distribusjonssystemet består av 940 km vannledning, 62 dammer, 30 høydebasseng, 82 trykkøkningsstasjoner og et stort antall kummer og mindre installasjoner.
De 30 høydebassengene har en samlet kapasitet på ca. 223 000 m3,og gir vann til ca. 2 døgns forbruk for byens befolkning. Tjue av bassengene er råsprengte fjellbasseng, mens ti av bassengene er mindre støpte betongtanker.
Dersom alt dette skulle bygges nytt i dag, ville det kostet ca. 20 milliarder kroner.
For Bergen kommune produseres det årlig ca 37 mill m3 drikkevann i følgende vannbehandlingsanlegg:
Svartediket vannbehandlingsanlegg:
Er det største vannbehandlingsanlegget i Bergen Vann og forsyner i normalsituasjon sentrale deler av Bergen. Vannforsyningen fra Svartediket kan erstattes med overføring fra Espeland, supplert med overføring fra Jordalsvatnet, Kismul og Sædalen.
Forsyner i normalsituasjonen fra Eidsvåg og nordover til Hordvik. Ved Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg ute av drift, kan Åsane forsynes fra Svartediket, eventuelt supplert med vann fra Espeland.
Dette er det minste av vannbehandlingsanleggene i Bergen Vann, og forsyner normalt området Nattlandsfjellet sørover mot Fana. Ved Sædalen vannbehandlingsanlegg ute av drift, kan forsyningen fra Sædalen overtas av Svartediket, Jordalsvatnet og Espeland.
Forsyner i normalsituasjonen sørlige deler av Bergen. Ved Kismul vannbehandlingsanlegg ute av drift, kan normalforsyningsområdet til Kismul alternativt forsynes fra Svartediket, Jordalsvatnet og Espeland, og ved behov suppleres fra Sædalen.
Forsyner i normalsituasjonen med en linje til Arna og en linje til Bergen vest. Ved Espeland vannbehandlingsanlegg ute av drift, kan forsyningen fra Espeland erstattes med forsyning fra Svartediket og Jordalsvatnet.
Produksjonskapasitet 67.000 m3/døgn Normal produksjon 27.000 m3/døgn Prosess: 2-media sandfilter, korrosjonskontroll (Kalk + CO2), klordesinfeksjon og UV-desinfeksjon
Risnes vannverk:
Forsyner Trengereid, en bygd i bydelen Arna, Bergen.
Produksjonskapasitet 150 m3/døgn Normal produksjon 35 m3/døgn Prosess: Siling, klordesinfeksjon og UV-desinfeksjon
Bjørnafjorden
Bergen Vann har siden 2013 stått for drift- og vedlikeholdsoppgaver av vannbehandlingsanleggene i Bjørnafjorden.
Os vannbehandlingsanlegg Produksjonskapasitet: 11.500 m3/døgn Prosess: Koagulering/filtrering (Dynasand-filter/korrosjonskontroll (vannglass) og UV-desinfeksjon).
Søvik vannbehandlingsanlegg Antall personer: 600 Prosess: Klor-desinfeksjon, UV-desinfeksjon og ph-justering.
Slik sikrer vi rent og trygt drikkevann fra vannverkene i Bergen
er kopiert
Det naturlige vannet i Norge er stort sett av god kvalitet og kan med enkle metoder bli til godt og helsemessig trygt drikkevann.
Vannbehandlingsanleggene i Bergen bruker overflatevann som vannkilde. Den naturlige vannkvaliteten varierer noe, og de ulike vannbehandlingsanlegg behandler vannet på forskjellig måte. Felles er at alle desinfiserer vannet slik at eventuelle smittekilder fjernes.
UV til desinfisering av drikkevann
En vanlig metode for å desinfisere drikkevann i Norge, er å bruke ultrafiolett bestråling. UV-bestråling av vann er en form for sterilisering som er blitt brukt i en årrekke for å sikre at drikkevann er fritt for bakterier, virus og andre levende organismer. UV-bestråling brukes i kombinasjon med andre vannbehandlingstrinn som koagulering og filtreringsmetoder for å sikre trygt og godt drikkevann. Se filmen og forstå mer om hva som skjer når vi renser drikkevannet.
Alle vannbehandlingsanleggene i Bergen er koblet sammen. Noen steder får derfor drikkevann fra flere vannbehandlingsanlegg. Grunnen til at vannverkene er koblet sammen, er for at de skal kunne overta for hverandre ved vedlikehold eller uønskede hendelser.
Før vannet blir behandlet til drikkevann på Espeland vannbehandlingsanlegg, blir det produsert strøm som dekker vannproduksjonen i hele Bergen kommune.
Utnytter høydeforskjeller til kraftproduksjon
Espeland småkraftverk og Osavatnet minikraftverk produserer strøm av vannet som senere skal bli behandlet til drikkevann på Espeland vannbehandlingsanlegg.
I stedet for å redusere trykket fra den høyereliggende vannkilden Svartavatnet, blir energien tatt ut i elektrisk kraft. To turbiner utnytter fallene fra Svartavatnet til Osavatnet og fra Svartavatnet til vannbehandlingsanlegget på Espeland, Moldalia. Ved full drift kan anleggene produsere ca 8,5 GWh som tilsvarer strømforbruket til ca 500 eneboliger.
Den kraften som ikke brukes til vannbehandling på Espeland blir solgt på den nordiske kraftbørsen. Det selges også elsertifikater for et like stort kraftvolum. I forbindelse med oppgraderingen av Espeland vannbehandlingsanlegg, er det planlagt å bygge om ledningsnettet slik at kraftverket kan produsere mer kraft ved at uttak av råvann fra Svartavatnet dam i Gullfjellet kan være større enn behovet til drikkevannsproduksjon.
Det er i tillegg en mulighet til på lang sikt både å øke kraftproduksjonen på Espeland og redusert kraftforbruk til pumping, hvis forsyningsområdet fra kilden Gullfjellet utvides til å omfatte Åsane.