Nye leker og materiell ble kjøpt inn, og vi har malt, snekret og jobbet for å skape et fysisk miljø som inspirerer til kreativ utfoldelse i lek.
På aktivitetsrommet har vi gjort små, men virkningsfulle endringer av rommets planløsning. Vi har valgt grunnmaterialer som kan bygges videre på i leken og som kan ha flere funksjoner. Enkle endringer av rommets opprinnelige møblement gjorde at rommets funksjon ble endret, og i større grad utnyttet. Kjøkkenkroken vår ble tidligere lite brukt, men ved å sette den sammen med seng og dukker har den blitt mer attraktiv.
«Fleksibilitet i rom og materialer utgjør en rød tråd i arbeid med lekemiljøer. Det handler om at barn skal få reelle muligheter til å sette i gang den leken som gir mening for dem selv. (..)Fleksibiliteten gir mulighet for å skape nye lekeinvitasjoner når det er behov for det. Lek er bevegelse, og da trenger vi fleksible løsninger.» (Inspirasjon til fleksible lekemiljøer i møte med de yngste barna (barnehage.no)
Vi har sett på leken til de minste og erfart at de gjerne vil leke med de tingene som de ser at vi voksne bruker i hverdagen; for eksempel oppvaskkoster. Derfor vi har skaffet oss mange oppvaskkoster og bøtter slik at barna kan få bruke fantasien til å finne ut av leken selv. Hverdagslige ting som gjerne ikke er leker, men ting som kan utfordre barna til å finne nye bruksområder og lekefunksjoner.
Barn kopierer og imiterer hverandre i lek og vil gjerne ha samme leke, samtidig. Vi tok utgangspunkt i at vi ville ha mer av lite; altså mange av samme ting slik at det er nok til alle. Konfliktene oppstår gjerne når barna vil leke med samme leke, og det er få eller kun én av akkurat den leken. Vi ønsker med denne endringen å inspirere til samlek ved å ha mange av hver ting. Vi har kjøpt inn mange myke baller, baljer og puter nok til alle, og biler og dukker slik at alle kan leke sammen.
Etter en måneds tid med i nytt lekemiljø har vi erfart at denne endringen har gitt færre konflikter og mer harmonisk lek.