For å bli språkbrukere, må barna også lære å kommunisere på varierte måter, for å skaffe seg og holde på, andres oppmerksomhet. Dette er avgjørende for å kunne nå frem til andre mennesker, med det en ønsker å dele. De skal lære hva språket brukes til, og hvordan det brukes.
Språk omfatter både ord og ikke-språklig kommunikasjon, som kroppsspråk, blikkontakt, tonefall og mimikk.
Det kan være store forskjeller på når barn lærer seg ord, og i hvilket tempo språkinnlæringen skjer. Dette vil bl.a. avhenge av hvordan voksne omsorgspersoner rundt barnet samspiller med dem. Barn lærer språk når de samhandler med andre mennesker. Det sosiale samspillet i barnehagen, vil dermed ha stor betydning for barns språklæring. Barn lærer gjerne først ord som er knyttet til det nære og kjære, i meningsfulle kontekster. Dersom voksne rundt barnet er bevisst på å bruke ord i varierte situasjoner og ulike kontekster, blir barnet kjent med flere nyanser og variasjoner i ordenes funksjon og innhold.
Rammeplanen beskriver fire hovedaktiviteter, som i særlig grad fremmer barns språkutvikling. Alle disse aktivitetene er naturlig til stede i barnehagehverdagen.
I lek, særlig rollelek, får barn mange og varierte språklige erfaringer. Her må de selv finne gode måter å formidle seg på. De får bl.a. erfaringer med å argumentere, forhandle og begrunne. Barn må ta språklig initiativ og gi adekvate svar på andres innspill, og dialogferdigheter utvikles.
Gjennom gode samtaler lytter deltakerne til hverandre og reflekterer over hva som blir sagt. Her har de voksne ansvar for å være mentalt til stede og bevisst på eget språkbruk, f.eks. stille åpne spørsmål. En må være bevisst på hva barna er opptatt av, og samtale rundt dette. Da kan barn lære ord og begreper som er meningsfulle for dem.
Musikkaktiviteter fenger barn, også de som ikke er kommet så langt i språkutviklingen, kan delta. Musiske aktiviteter kan være sang, dans, musikk, dikt, rim og regler. De musiske grunnelementene er rytme, bevegelse og lyd. Her kan alle delta.
Høytlesning og samspill omkring tekst, handler om at en ikke bare leser bøker for barn, men også samtaler med barna om tekstene. Her får barna utvikle evnen til å danne egne indre bilder, i motsetning til når en ser film. Bruk av konkreter til fortellingen, gir en ekstra visuell støtte til barna. Bokspråket er rikere enn talespråket, og stimulerer på den måten barnets vokabular. Ved høytlesning får barna også erfaringer med skriftspråket. I samtaler rundt tekst, kan barna skape mening ved å knytte innholdet til egne erfaringer.
Barn har ulike språklige erfaringer med seg, når de begynner i barnehagen. Vi har f.eks. mange barn som vokser opp med å lære andre, eller flere språk, enn norsk.
Det å kunne forstå og bruke språk er:
- helt nødvendig i kommunikasjon og samspill med andre
- helt avgjørende for å tilegne seg nye kunnskaper
Barn med språkvansker er derfor en risikogruppe i forhold til sosial deltakelse, vennskap, kunnskapstilegnelse og utdanning. Språkvansker kan sies å være et skjult handikap, fordi det ikke alltid er så synlig når et barn strever med å uttrykke seg, forstå eller bruke språk. De som har vansker med uttale blir oftere fanget opp, fordi det høres godt når ord ikke uttales slik det forventes, mens vansker med å tolke og forstå språk ikke er så merkbare for omgivelsene. Det kan derfor være en fare for at barn og unge med vansker av slik karakter ikke blir fanget opp, og dermed ikke får den hjelpen de har behov for.
Det å forstå innhold og mening i ord, er helt avgjørende for:
- å kunne oppfatte mening i det som blir sagt,
- å formidle tanker og meninger
- å klare å huske nye ord
Det er vanskelig å huske nye ord hvis man ikke kan knytte noe meningsfullt til dem.
Vi arbeider med strukturert språkstimulering og begrepslæring, for at barna skal bli nysgjerrige på språk. De skal bli aktive i sin egen språkinnlæring, oppleve motivasjon og mestring. Gjennom faste, ukentlige, språkgrupper legger til rette for at barna utvikler dybdeforståelse av begreper, og erfarer de ulike sidene av språk med tanke på innhold, form og bruk. Det å ha et rikt ordforråd er til hjelp når vi skal delta i sosial samhandling, uttrykke våre tanker og følelser og tolke omgivelsene, slik at vi lærer og utvikler oss.