Kommuneloven og reglement for bystyret og bystyreutvalgene gir deg som bystyremedlem verktøy til å fremme synspunkt, ta opp saker, belyse tema, få vurdert lovligheten av vedtak og få svar på spørsmål:
- Forslag
- Merknader
- Representantforslag
- Skriftlige spørsmål
- Muntlige spørsmål
- Lovlighetskontroll
- Bystyreutvalgene kan vedta høringer
- Innsynsrett for folkevalgte
Forslag
Representanter som deltar i et møte, kan fremme forslag ved behandling av en sak. Det kan fremmes alternative forslag eller tilleggsforslag. Alle forslag voteres over og protokollføres. Forslag som får flertall i utvalget, blir en del av utvalgets innstilling til bystyret. Forslag som blir nedstemt i utvalget kan fremmes på nytt i bystyret.
Merknad
Representanter som deltar i et møte, kan fremme merknader ved behandlingen av en sak. Merknader som har fått flertall blir en del av bystyrets innstilling til bystyret, og skal voteres over på samme måte som forslag.
Muntlig spørsmål
Representantene kan stille muntlige spørsmål til ordfører og byrådet i bystyremøtene, og til leder av utvalg og byrådet i utvalgsmøtene. Spørsmålene kan omhandle alle tema innenfor kommunens ansvarsområde. I bystyremøtene kan representantene stille ett spørsmål hver, i utvalgene ligger det ikke noen begrensning på antall spørsmål pr. møte.
Dersom byråden/utvalgsleder får spørsmålet oversendt i forkant, medfører dette ofte et mer utfyllende svar enn det han/hun kan gi på sparket i møtet. Bystyrets kontor videresender spørsmål til aktuell byråd dersom representantene ber om dette. For at administrasjonen skal kunne vise spørsmål på storskjerm i møtet, må de sendes inn elektronisk. Spørsmål skal som hovedregel besvares muntlig. Skriftlig svar kan gis dersom representantene ber om dette.
I hvert bystyremøte settes det av 45 minutter til muntlige spørsmål. Utvalgene avgjør selv hvor lang tid som settes av til muntlige spørsmål i utvalgsmøtene.
Spørsmål som sendes Bystyrets kontor, registreres i et elektronisk spørsmålsregisteret.
Skriftlig spørsmål
Skriftlige spørsmål innenfor de respektive utvalgenes ansvarsområder kan stilles av utvalgets medlemmer og møtende varamedlemmer, og oversendes elektronisk til postmottak for Bystyrets kontor.
Bystyrets kontor oversender spørsmålet til vedkommende byråd eller utvalgsleder. Spørsmålet skal besvares skriftlig innen 14 dager. Bystyrets kontor oversendes spørreren svaret på spørsmål. I utvalgsmøtene har de som har sendt inn spørsmål anledning til å stille oppfølgingsspørsmål til svar som foreligger ved utsending av sakspapirer til møte.
De partier som ikke er representert i et bystyreutvalg kan sende inn skriftlige spørsmål til byrådet. Svar fra byrådet blir lagt frem i utvalgsmøtet.
Alle skriftlige spørsmål og svar legges inn i Bergen kommunens spørsmålsregister. Skriftlige spørsmål og svar registreres i det elektroniske spørsmålsregisteret.
Interpellasjon
En interpellasjon er en ordning hvor enkeltrepresentanter kan ta opp spørsmål til debatt i bystyremøtene. Interpellasjoner skiller seg fra skriftlige spørsmål ved at de legger opp til en debatt hvor en representant fra alle partiene kan ta ordet. Det er verdt å merke seg at bystyret kan fatte vedtak ved behandling av en interpellasjon. Det settes av inntil 2 timer i alle ordinære møter til spørsmål og interpellasjoner, derav opp til 45 minutter til muntlige spørsmål. Forretningsutvalget tar stilling til hvor mye tid det skal settes av til interpellasjoner og spørsmål i de enkelte bystyremøtene. Som hovedregel behandler bystyret tre interpellasjoner per bystyremøte. Interpellasjoner sendes på e-post til Bystyrets kontor senest tolv dager før møtet.
Interpellasjoner som ikke blir tatt opp grunnet overskredet tid, må fremmes på nytt innen en uke etter møtet for å bli tatt opp på neste møte og vil da bli behandlet før eventuelle nye interpellasjoner. Dette gjøres via e-post til Bystyrets kontor.
Representantforslag
Representantene kan fremme forslag om et tema til bystyret som representantforslag. Forslaget må omhandle bare én sak, og saken må høre til under kommunens ansvarsområde. Representantforslag kan ikke ha samme innhold som konkrete saker som har vært behandlet i bystyrets organer tidligere i valgperioden.
Representantforslagene må inneholde forslag til vedtakspunkt og bør inneholde en skriftlig redegjørelse.
Representantforslagene skal overleveres til ordføreren ved møtestart ved at forslagsstiller leser opp tittel på forslaget. Representantforslag fra representanter i Bergen bystyre skal legges fram for behandling slik det lyder senest 6 måneder etter at det er overlevert til ordføreren ved møtestart i bystyret.
Forretningsutvalget avgjør opplegg for behandling. Representantforslag som oppfyller vilkårene sendes et av bystyrets organer eller byrådet for forberedelse før fremleggelse for bystyret. Dette gjøres via e-post til Bystyrets kontor.
Lovlighetskontroll
Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen kreve at et vedtak truffet av et kommunalt eller folkevalgt organ sendes til Statsforvaltaren i Vestland for kontroll av vedtakets lovlighet. Kravet må fremsettes innen tre uker etter at vedtaket er fattet og skal fremsettes først for det organet som har truffet vedtaket. Dersom organet opprettholder vedtaket, sendes saken til Statsforvaltaren.
Ved lovlighetskontroll skal kontrolleres om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og om den er blitt til på lovlig måte. Dersom Statsforvaltaren i Vestland kommer til at vedtaket er ugyldig, innebærer dette at vedtaket blir opphevet. Dersom Statsforvaltaren i Vestland kommer til at vedtaket er gyldig, er vedtaket gyldig. Det er viktig å merke seg at som hovedregel utsettes ikke gjennomføringen av vedtaket selv om det er krevd lovlighetskontroll av det. Lovlighetskontroll omtales i kommuneloven kapittel 27.
Utvidet innsynsrett for folkevalgte
Kommuneloven inneholder bestemmelser om utvidet innsynsrett for folkevalgte organer (kommuneloven § 11-13).
Loven regulerer de tilfellene et organ krever innsyn i ytterligere dokumenter enn hva organet allerede har fått tilsendt. Bestemmelsen nedenfor gir utvidet rett til innsyn til et folkevalgt organ, og ikke til den enkelte folkevalgte. Ettersom det er tilstrekkelig med tre medlemmer for å kreve innsyn, anser lovgiver at den enkelte folkevalgtes mulighet til å kreve innsyn er tilstrekkelig ivaretatt.
Kommuneloven § 11-13:
«Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde.
Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten.
Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet.
I parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner gjelder innsynsretten etter denne paragrafen ikke notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet eller notater mellom rådsmedlemmene. Innsynsretten gjelder heller ikke sakslister til og møtebøker for forberedende møter i kommuneråd og fylkesråd der rådet ikke skal treffe vedtak eller legge fram innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for rådet, kan rådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene er utarbeidet for rådets eller det enkelte rådsmedlemmets egne forberedende vurderinger.
Innsynsrett etter denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet, gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.»
Link til reglement for folkevalgtes innsynsrett:
https://www.bergen.kommune.no/styrende-dokument/#/SD-20-278/filer
Verktøy for bystyreutvalgene
Innledende
Kommuneloven og reglement for bystyret og bystyreutvalgene gir deg som bystyremedlem ulike verktøy til å fremme synspunkt, ta opp saker, få vurdert lovligheten av vedtak og få svar på spørsmål.
Her får du oversikt over hvilke, og hvordan de brukes.
Høring
En høring er utspørring i utvalget av personer som er innkalt for å forklare seg om et spesielt forhold eller informere om et saksområde. Høringer benyttes til å føre politisk tilsyn og kontroll, men er også et godt verktøy for informasjonsinnhenting, for eksempel i forbindelse med avvik eller ved mistanke om kritikkverdige forhold. Et mindretall på minst 1/3 av utvalgets medlemmer kan kreve å arrangere en høring om ett tema. Utvalget bestemmer selv opplegg for gjennomføringen av høringen, og velger selv hvem de ønsker å innkalle. Utvalget kan innkalle byrådet eller representanter for kommunens forvaltning til en høring. Alle partier og uavhengige representanter som ikke er representert i utvalget, inviteres til å delta. Utvalget avgjør hvordan høringen skal følges opp.
Be om en sak
Et flertall i et utvalg kan pålegge byrådet eller ordføreren å fremme en sak om et konkret tema. Et mindretall i et utvalg kan be om det samme, men har ikke samme rettighet til å få fremlagt en sak.
Innkalling av kommunale virksomheter
Leder av utvalg eller 1/3 av representantene i et utvalg kan kreve at representanter for kommunale virksomheter som er underlagt utvalgets ansvarsområde, innkalles til utvalget for å redegjøre om en bestemt sak eller et saksfelt. Byråden avgjør hvem fra virksomheten som orienterer utvalget.
Orienteringer og befaringer
Utvalgene kan innkalle byrådet for å orientere om ulike tema. Videre kan utvalget invitere aktører utenfor kommunen til å komme i utvalgsmøte og informere om ulike saksfelt. Utvalgene kan også velge å dra på befaringer for å få bedre innblikk i en bestemt sak eller i et saksfelt.
Underutvalg og arbeidsutvalg
Utvalgene kan opprette:
- permanente underutvalg som forbereder bestemte sakstyper
- ad hoc arbeidsgrupper som forbereder enkeltsaker
- arbeidsutvalg som tilrettelegger for utvalgets virksomhet