En svært godt kvalifisert ordfører
Ole Myrvoll hadde en imponerende karriere bak seg da han ble den nye storkommunens første ordfører 1. januar 1972. Myrvoll hadde representert partiet Venstre i Bergen bystyre og formannskap i årene 1947–1955. Etter dette ble han professor i teoretisk samfunnsøkonomi ved NHH i 1957, og var gjesteprofessor ved Colgate University New York (1958–1959) og Bowdoin College i Maine (1962). I 1963 tok han steget inn i rikspolitikken og ble statsråd i John Lyngs regjering. I årene 1965–1971 satt han som finansminister i Per Bortens regjering.
Per Bortens regjering gikk av 17. mars 1971 blant annet på grunn av interne motsetninger i synet på Norges forhold til Det europeiske fellesskap (EF). Den rikspolitiske EF-saken skulle siden vise seg å få lokale konsekvenser i Bergen.
Myrvoll vender tilbake til lokalpolitikken
I en egen forskrift om sammenslåingen av de fem kommunene ble det bestemt at det nye bystyret i den nye storkommunen Bergen skulle velges ved det ordinære kommunestyrevalget i 1971. Den nye storkommunen skulle ha 85 representanter i bystyret, der 43 representanter ga flertall. Ole Myrvoll, da nylig avgått finansminister, stilte ved kommunevalget høsten 1971 igjen som kandidat i et lokalvalg.
Kandidatsammensetningen til den nye storkommunen ble som følger:
- Det norske arbeiderparti 33
- Sosialistisk folkeparti 4
- Norges kommunistiske parti 3
- Høyre 20
- Venstre 15
- Kristelig folkeparti 7
- Senterpartiet 3
De fire borgerlige partiene Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet hadde til sammen 45 representanter, og ordførervervet var sikret for de borgerlige. Ole Myrvoll fra Venstre ble ordfører.
Kaoskontroll
Det påstås at alle de fem kommunene hadde brukt opp alle pengene før kommunesammenslåingen 1. januar 1972. Den nye storkommunen gikk på et kraftig underskudd det første året. I dette scenarioet skulle den nyvalgte ordføreren holde styr på politikere fra fem tidligere kommuner «forenet i et felles ønske om å skape kaos» (Bergens tidende 08.09.02). Ole Myrvoll fikk et ettermæle som en høyt elsket ordfører - noe vi må anta kommer av at han faktisk klarte å holde orden i kaoset.
Ordføreren bryter med eget parti
Norges forhold til EF var den store rikspolitiske saken i 1972. Etter den rådgivende folkeavstemmingen om norsk medlemskap i EF i september 1972, der nei-siden vant, møttes partiet Venstre til årsmøte litt senere på året. Resultatet ble partisplittelse der ja-til-EF- siden i partiet brøt ut og dannet det nye partiet Det Liberale Folkeparti. Ole Myrvoll gikk inn i Det Liberale Folkepartiet 9. desember 1972 og Bergen fikk en ordfører fra det nye partiet.
I 1973 returnerte Ole Myrvoll igjen til rikspolitikken da han ble valgt inn på Stortinget for Hordaland DLF.
Større saker i Bergen i Ole Myrvolls ordførerperiode 1972-1973
- 1972 – Kommunesammenslåingen av Arna, Bergen, Fyllingsdalen, Laksevåg og Åsane.
- 1972 – folkeavstemmingen om Norske medlemskap i EF