Hvordan integrere solceller godt i bygninger? Her er Byarkitektens råd om hvordan solceller kan inngå i et helhetlig vakkert arkitektonisk uttrykk.
Framtidens byggebransje må bli mer bærekraftig, og dette oppnås blant annet ved å bygge mer energieffektivt som også innebærer å produsere strøm. Bruk av solceller er ett av flere energitiltak og tross mye overskyet vær i Bergen, fungerer solceller veldig bra også her.
Grønn strategi for Bergen 2022-2030 støtter opp under klimaomstillingen både med tanke på å øke lokal fornybar energiproduksjon og effektivisere energibruken. Under satsing 5 «Energieffektivisering og fornybar energi» står det at energibruken i Bergen skal reduseres med 10 prosent frem mot 2030. Dette kan gjøres med flere ulike tiltak som blant annet å etterisolere bygg, men det er også behov for å produsere fornybar energi. Solenergi vil bli en stadig viktigere energikilde i Norge i årene som kommer. Dette omfatter både eksisterende og nye bygg. Økt etterspørsel av solenergianlegg vil påvirke markedet og gi bedre og mer stedstilpassede løsninger. Dette gir mulighet for å velge innovative og helhetlige energi- og klimaløsninger som både gir arkitektonisk og miljømessig kvalitet.
Prinsipp 1 og 7 i Arkitektur- og byformingsstrategien for Bergen kommune, Arkitektur+; Helhetlig utforming, og Lav energi og ressursbruk, peker på at det bør velges innovative og helhetlige energi- og klimaløsninger som samtidig gir høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet. Vi etterspør integrerte klimatiltak som er en del av det arkitektoniske helhetsgrepet, både i rehabilitering og ved nybygging. Plassering, utstrekning, material- og fargebruk, struktur og eksponering bør være i samsvar med bygningskonseptet. Ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse bør plassering av solceller, enten som en del av taket eller fasadene, samsvare med byggets formspråk og arkitektoniske utrykk. Valgt solcellesystem bør være tilpasset eksisterende bygningsvolum, og evt. eksisterende plater og farger. Det bør også tas hensyn til den reflekterende virkningen på solcellene.
Teknologien og produktutviklingen er i konstant videreutvikling, og det er nå mulig å finne løsninger som kombinerer tradisjonell taktekking med solcelleteknologi. Dette vil gi en større mulighet for stedstilpasning og høyere arkitektonisk kvalitet. På lik linje med f.eks. båndtekking, kan solcelleelementene utformes slik at de spiller på lag med tradisjonelle takmaterialer for å oppnå en integrert, systematisk, enkel og ryddig løsning. Taket bør fremstå som en helhetlig flate uten unødvendig omramming.
Flate tak er godt egnet til å produsere mye energi da de ofte er godt eksponerte og man har store fleksible flater til disposisjon.
Organiseringen av panelene på flate tak bør også innordne seg det helhetlige arkitektoniske uttrykket. Mange flate tak synes godt på avstand, spesielt i Bergen som er omkranset av fjell. Panelene bør trekkes bort fra kantene, organiseres ryddig og samlet og inngå i en helhetlig logikk som en del av taklandskapet.
Om ikke solceller på tak er en del av prosjektet bør fasader og tak forberedes for eventuell ettermontering. Under kapittel «Energi» i Etat for Utbygging sin Klima- og miljøstrategi peker Bergen kommune på at det må planlegges for eventuelle fremtidige utvidelser av solcelleanlegg. Dette innebærer optimalisering av takflater mht. orientering, lite hindringer, avsatt trekkerør for kabler gjennom bygget og avsatt plass i tilkoblingspunkter i elektrisk fordeling.
Det bør alltid vurderes å kombinere solceller med grønne løsninger (se eget avsnitt om «Kombinasjon av solceller og grønne tak» lengre ned i artikkelen).
Fellesnevneren for bygningsintegrerte solcellesystemer, som er mest kjent som BIPV (Building Integrated Photovoltaics), er at elementene har en annen bygningsfunksjonalitet i tillegg til solenergiproduksjonen. BIPV kan være både moduler i standardformater integrert i tak og erstatte takstein og takpanner, eller et fasadeprodukt som erstatter tradisjonell kledningen. BIPV kan være et viktig arkitektonisk grep som både kan gi struktur og dybde til fasaden. Samtidig kan BIPV tilrettelegge for spesialtilpassede løsninger, som f.eks. å være robust og tåle værpåvirkning og hærverk, samt for sol- og vindskjerming ved vinduene. Ved bruk av BIPV vil det være spesielt viktig med et helhetlig konsept som legger opp til gode overganger til tilliggende materialer.
Byantikvaren i Bergen kommune vil i løpet av året komme med en veileder om «Solenergianlegg og kulturhistorisk verdi i kulturmiljø» som vil bli tilgjengelig på kommunens nettsider.
Byarkitekten vil påpeke at god tilpassing er særlig viktig ved bygg med kulturminneverdier og i et kulturmiljø. I slike prosjekter må man ta ekstra hensyn og være nennsom. Solcellene bør være best mulig integrert i bygningene og samsvare med dets formspråk, materialitet og farger, slik at byggets karakter ivaretas.
Kombinasjon av solceller og grønne tak kan løse flere utfordringer. Det er en klimarobust løsning som kan redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær, gi bedre luftkvalitet, samt skape biotoper som øker det biologiske mangfoldet. Dette er viktige tiltak i både klima- og naturkrisen. Grønne tak er også et energi- og strømsparingstiltak da strømforbruket reduseres både i varme og kalde perioder. I tillegg senkes temperaturen på taket ved bruk av grønne vekster og dette øker faktisk solcellepanelenes effekt med 5-7% i tillegg til å forlenge levetiden til både taktekkingen og solceller. Derfor påvirker kombinasjonstak energiutbyttet og gir bedre miljøgevinst. Grønne tak kan samtidig være vakre og dempe noe av det tekniske inntrykket der tiltak er synlig og eksponert. Det er viktig å velge vegetasjon som krever lite vedlikehold og som tåler noe tråkk ved vedlikeholdsbehov av solcellepanelene.
