8 prinsipper for god arkitektur

Formuler en arkitektonisk ide

Prosjektet bør utvikles med utgangspunkt i et plangrepet eller konsept som utløser potensialet i møtet mellom sted, program og visjon.

Høgskulen på Vestlandet sitt nybygg på Kronstad er et prosjekt der konseptet «kobling» ligger til grunn for utformingen. Konseptet er lesbart i arkitekturen, der den nye bygningsmassen legger seg som en ramme rundt fire av de eksisterende verkstedhallene, og fører til at det er lett å orientere seg.

Vær bevisst omgivelsene

Prosjektet bør utvikles i samspill med omgivelsene når det gjelder terreng, volum, skala, materialitet og takutforming.

På Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus var konseptet «knase tangenter». Man har brutt bygningsmassen ned i mindre volumer som trapper seg ned langs terrenget. Prosjektet har en åpen og oppløst bygningsstruktur, med grønne uterom imellom, som forankrer bygget til stedet. Slik formidler prosjektet en overgang i skala mellom Sentralblokken og den lavere boligbebyggelsen mot nord.

Utnytt arkitekturens muligheter

Bygningen bør utformes ut ifra dens rolle for byen, posisjon i den lokale konteksten, og funksjon for brukerne. Potensialet for positiv innvirkning på byen, nærmiljøet og brukerne bør utnyttes.

Bergen brannstasjon er et flott bygg som har utnyttet stedets potensiale tross en krevende tomt ved Bergens største trafikkmaskin. Formkonsept for bygningen har tatt utgangspunkt i veisystemets geometri og har skapt et gårdsrom skjermet for trafikkstøy. Byggets material og utrykk forholder seg til sine omgivelser ved bruk av kobber på den mer lukkede fasaden mot den trafikkerte veien, og ved bruk av glass og sibirsk lerk mot gårdsrommet. Slik har man skapt et forbilledlig bygg som har løftet et negativ ladet sted.

Ha en helhetlig idé for utforming i transformasjonsområder

Transformasjonsområder og lokal- og bydelssentre ut bør planlegges ut ifra et helhetlig bykonsept som kan danne grunnlag for områdets utforming, karakter og identitet. Dette bør sikres gjennom presise bestemmelser eller formingsveileder knyttet til arkitektur og byform i områdeplaner og store reguleringsplaner.

Sluseholmen i København er et tidligere havne- og industriområde som er transformert til et bolig- og næringsområde. Med inspirasjon fra de nederlandske kanalmiljøene ble det laget en helhetsplan tilbake i 1999. Området ble utviklet etter prinsipp om at kvartalene består av flere bygg, med hvert med sitt eget utrykk, innenfor rammene angitt i en formingsveileder for området.

Vær bevisst på bydelens historiske bakgrunn

Planer, bygg og byrom bør planlegges med bevissthet om når området er bygget og planlagt, og hvilke idealer som var gjeldende. Vær tydelig på hvilke idealer som skal uttrykkes ved endring.

Ærverdige Ny-Krohnborg skole ligger i Solheim nord, en bydel i Bergen med tidligere arbeiderboliger som i nyere tid har hatt sosiale utfordringer. Skolen er videreutviklet som en del av områdeløft programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet». Prosjektet representerer et nytt kapittel i bydelens historie, og markerer et skifte i skolens rolle i nærmiljøet. Med bredt tilbud innen kultur og idrett er skolen blitt til et «bankende hjerte» som løfter levekår og folkehelse, og fremmer inkludering i hele nærmiljøet.

Skap gode romlige sammenhenger

Bruk forholdet mellom byens eller byggets ulike rom til å skape visuelle sammenhenger og varierte romforløp. Ta omgivelsene inn i bygget ved å skape kontakt mellom inne og ute. Legg særlig vekt på utformingen av byggets inngangssituasjon og å skape gode overganger mellom offentlige og private soner.

På Skansemyren barnehage bukter bygningskroppen seg under det store sammenhengende taket og skaper en god overgang mellom lek inne og ute samt spennende romforløp utendørs.

Skape rom som inspirerer

Sikre gode romopplevelser ved maksimal utnyttelse av naturlig lys og en utforming som utvider opplevelsen av rommets størrelse. Ha god takhøyde og utform generelle rom av en størrelse som gir flere bruksmuligheter.

Det store sentrale atriet i Jonsvollskvartalet strekker seg over seks etasjer, der utnyttelsen av dagslyset er med på å gi en storslått romopplevelse. Dette gjør at rommet endrer karakter i løpet av døgnet.Det er lagt spesielt vekt på den akustiske romopplevelsen, noe som er viktig i et bygg der alle etasjene åpner seg mot atriet.

Stimuler alle sanser

Velg materialer som gir gode opplevelser for alle sanser og som gir et godt inneklima - fortrinnsvis tre eller andre naturmaterialer. Lag rom med god akustikk for sin funksjon, som gir likeverdighet for alle brukergrupper.

Enebolig K+K er utført med høy detaljeringsgrad når det gjelder farger og materialbruk. Interiøret består av flere detaljer i tre som er med på å justere luftfuktigheten og gir et godt inneklima. Materialene sammen med store vinduer som gir godt lysinnslipp, gir gode rom som bidrar til å stimulere flere sanser.

Berik opplevelsen gjennom kunst, farge og detaljer

Lag bygg som særpreges av bevisst detaljering og materialvalg. Bruk kunst og farger aktivt, innenfor en arkitektonisk idé. Legg spesielt vekt på utforming og detaljering av hjørner i kvartaler, inngangspartier, fellesrom og byggets første etasje.

Den kunstneriske utsmykkingen i Universitetsaulaen med det vevde veggteppet av metalltråder og heisinnrammingen, spiller på de samme fargetonene og materialkvalitetene som man finner ellers i aulaen.

Styrk teppebyen

Utform og plassér byggverk slik at bebyggelsen reflekterer den underliggende topografien, jf. Bergensk byskikk og byggehøyder, s. 9: «’Bebyggelsteppe’: Bebyggelsen kler landskapet som et teppe med varierende tykkelse. Høyere bebyggelse kan forsterke åsryggene. Daldragene må ikke plasseres, men ha en åpen bebyggelsesstruktur.»

I Sælegrend borettslag er bebyggelsen utformet slik at taklandskapet reflekterer den underliggende topografien, og dermed former et bebyggelsesteppe som følger terrenget.

Skap tett kontakt mellom bebyggelse og grønne byrom

Skap visuell og funksjonell kontakt med sjø, vann, fjell og byens rekreasjonsområder. Vann, trær og vegetasjon skal integreres i gater og byrom, slik at bidrar til nye rekreasjonsmuligheter, bedre bynatur og biologisk mangfold

Møllendalsallmenningens form og uttrykk er bygd opp omkring en hovedretning fra fasaden til Kunsthøgskolen, og helt ut i store Lungegårdsvann med brygge- og badeanlegg. Allmenningen har åpent utsyn mot både landemerker som Ulriken og store Lungegårdsvann. Det blir dermed god visuell og funksjonell kontakt med sjø, byrom og landskapet rundt.

Bruk sjøfronten

Sjølinjen bør bearbeides slik at det gir muligheter for en mer tilgjengelig og attraktiv sjøfront, og en god utnyttelse av tomtens herlighetsverdier. Skap attraktiv arkitektur langs sjøfronten på en måte som styrker dens offentlige karakter, og ivareta visuell og romlig sammenheng med bakenforliggende bebyggelse. Vannflater bør respekteres som en viktig bykvalitet ved å begrense omfang av utfylling i sjø.

I Damsgårdsundet havnepromenade har man bearbeidet sjølinjen slik at det blir en tilgjengelig og attraktiv sjøfront. Langs Damsgårdsundet er det lagt til rette for store rause benker, plasser og plener for variert bruk og opphold, som styrker dens offentlige karakter.

Bygg i tett kontakt med terrenget

Nye bygg, byrom og veier bør plasseres i tett kontakt med eksisterende terreng. Velg egnede typologier ved etablering av større bygningsmasse i kupert terreng, som for eksempel oppdelte volumer plassert på ulike nivåer. Finn løsninger for parkering som unngår store terrenginngrep og som i størst mulig grad ivaretar den opprinnelige topografien.

Boligprosjektet Sandsliåsen 55 innpasser et større byggeprosjekt i kupert vestlandsnatur med krevende topografi. Boligprosjektet har oppdelte volumer plassert på ulike nivåer tilpasset terrenget. Parkeringsanleggene er skjult under bakken uten at dette har lagt begrensende føringer for arkitekturen. Gangstier på påler gir minimale inngrep i det naturlige landskapet, og leder til lekearealer i skogen.

Utnytt det bergenske klimaet

Bygg bygninger som eldes med verdighet og står seg i regnværet. Velg materialer og detaljløsninger som tåler vestlandsklimaet og tidens tann.

Sandviken Sjøfront ligger i et gammelt sjøbodmiljø. Det er valgt et moderne formspråk der variert fasadeuttrykk, kvalitet i materialitet og detaljer er i godt samspill med omgivelsene. Materialvalget med blant annet bruk av kobberplater, står seg i regnværet og tåler tidens tann.

Skap unike bydeler

Utform byrom og bebyggelse med utgangspunkt i bydelens arkitektoniske egenart. Bidra til å utvikle bydels- og lokalsentre med sterk identitet som understøtter senterets rolle og funksjon i byens nettverk. Velge egnede bygningstypologier i de enkelte bydelene som tar hensyn til de store landskapstrekkene.

Papirbredden er en kunnskapspark og universitetscampus som ligger på det gamle fabrikkområdet til Union papirfabrikk i Drammen. De industrielle kulturminnene er innlemmet i det nye og brukt som identitetsskapende elementer, og er med på å skape en unik bydel med særpreg.

Utform gater og byrom med særpreg

Utform byggenes fasade slik at de bidrar til byrom og gater med ulik og særegen karakter. Bruk virkemidler som vann, vegetasjon, kunst og belysning for å gi allmenninger og byrom en unik og gjenkjennelig karakter.

I Håsteinarparken er bruken av vann et historiefortellende elementer. Åpning av bekken er et virkemiddel som gir parken en unik og gjenkjennelig karakter. Vaskesteinene i det opprinnelige elveløpet er blant annet gravd opp og gjenskapt i samme område og bidrar til å gi identitet og særpreg i det lokale bymiljøet.

Utform bebyggelsen i skala som er tilpasset omgivelsene i høyde og volum

Utform byggets toppetasje slik at den inngår som en naturlig del av byens taklandskap. Velg et moderne formspråk der fasadeuttrykk, materialitet og detaljer er i godt samspill med omgivelsene.

Infill-prosjektet Nøstegaten ligger i et av Bergens historiske trehusområder. Nybygget er tilpasset omgivelsene når det gjelder høyde og volum, men er utformet i et moderne formspråk, som en nytolkning av den bergenske trehustradisjonen. Huset inngår som en naturlig del av byens taklandskap.

Bruk kulturminner aktivt som historiefortellende og identitetsskapende elementer i bydelen

Gi historiske bygninger innhold og funksjon som gjør at de får en viktig rolle i det lokale bylivet. Integrer bruk av kunst i bygg og byrom for å gi identitet og særpreg i det lokale bymiljøet.

Ved Høgskulen på Vestlandet er fire eksisterende verkstedhaller innlemmet i skoleanlegget. De eksisterende teglsteinsbygningene og eldre bygningselementer som verkstedsdører og vendesirkel for trikkene er godt integrert i nybyggene og i uteanlegget og tar vare på, og viser historien til stedet.

Bygg opp under en aktiv bruk av publikumsrettede arealer

Lokaliser publikumsrettede funksjoner på synlige steder, mot offentlige byrom, hjørner eller krysningspunkt, og skap maksimal kontakt mellom ute og inne. Bygg fleksible næringslokaler som tilrettelegger for ulike typer kultur og næring.

På Møllendalsallmenningen er butikklokaler i 1.etg henvendt ut mot plassen og skaper kontakt mellom inne og ute. En sentralt plassert paviljong fungerer som bydelshus til lokale arrangementer, og har flytende overganger mellom inne og ute. På den rause plassen kan det rigges til store arrangementer med plass til langbord i tett tilknytning til vei for varelevering og allmenningens paviljong.

Lag gode gatesnitt

Tilpass byggehøyden på en måte som gir gatesnitt med en menneskelig skala og god kontakt mellom bygninger og utearealer. Ved byggehøyde som overstiger fire etasjer bør man forsøke å minske høydevirkningen sett fra gateplan, for eksempel ved gesims- og takutforming eller tilbaketrukkede øvre etasjer.

I Sluseholmen er de blågrønne korridorene med kanaler og trerekker i en menneskelig skala blitt en del av byveven. Det er stort sett god kontakt mellom bygninger og uteareal og varierte måter å møte sjøen. Gang og sykkelveinettet er innlemmet som en naturlig del av gate- og byromsnettet og gir et vitalt byliv på bakkeplan med stor grad av sosial kontroll og aktivitet gjennom hele døgnet

Prioriter variasjon og kvalitet i fasaden

Skap variasjon i lange fasader ved sprang i byggeliv, samt utforming av gesimser og fasader som bidrar til fotgjengernes opplevelse. Bruk materialer som tåler byens bruk og har varige kvaliteter. Utform fasader med høy materialkvalitet, og med dybde og detaljer som tar lyset på en spennende måte. Tilpass antall arkitektoniske virkemidler til bygningsvolumets størrelse og utstrekning, og i tråd med et helhetlig arkitektonisk konsept.

I prosjektet Green House D36 gir materialbruk og utforming av fasaden dybde og variasjon, blant annet ved å reflektere de grønne omgivelsene. De integrerte balkongene kledd med tre bidrar til å skape kvalitet i fasaden. Aluminiums- og glassfasadene oppfyller også en rekke funksjonelle og tekniske krav, som rekkverk på balkongene og støyskjerming.

Vis omsorg for utforming av byggets første etasje

Legg innganger og tilkomst mot gaten, slik at mennesker kan møtes og byliv kan oppstå. Unngå tette fasader og reflekterende eller sotet glass, spesielt mot offentlige gater og byrom.

I prosjektet Green House D ligger bygget i et grøntdrag i Oslo, og idéen har vært å gi det grønne tilbake til byen, både symbolsk og bokstavelig. Boligprosjektet viser omsorg for utformingen av første etasje, og bidrar til en aktiv gate ved å lokalisere næringslokaler i hjørnet av første etasje.

Ha fokus på kantsoner

Utform kantsonene mellom privat bolig og uterom slik at boliv og byliv kan berike hverandre. Tilrettelegg for kontakt mellom folk, samtidig som det utformes gode overganger mellom de offentlige, halvprivate og private soner.Utarbeid presise snitt som viser hvordan bygget møter bakken og hvordan overgangen mellom disse sonene skal løses.

Ved utforming av førstehjemsboliger i Oslo er det lagt særlig vekt på utforming av byggets inngangssoner. Det skaper gode møteplasser og attraktive grønne oppholdssoner som stimulerer til møter med mellom folk. Kantsonen mellom privat bolig og uterom beriker hverandre Her er også vegetasjon helt inntil bygget som gir en fin grønn omramming.

Tilrettelegg for temporære byrom og midlertidige aktiviteter

Bruk midlertidige aktiviteter som et strategisk verktøy for å involvere beboere, aktivisere byrom og skape eierskap og stedstilhørighet tidlig i utviklingsprosessen. Bruk kunst og kunstneriske prosesser til å undersøke hvordan byrom kan aktiviseres og programmeres.

Skansedammen, som opprinnelig var et vannmagasin til Brannvesenet ved bybranner, ble bygget om til et underjordisk parkeringsanlegg med et 20cm vannspeil på toppen. Byrommet gir nye rekreasjonsmuligheter for bydelen både sommer og vinter, der vannspeilet brukes både til vannlek og som skøyteis. Rause fleksible flater rundt vannspeilet innbyr til variert opphold

Tilrettelegg for likeverd

Skap by- og bomiljøer der universell utforming, tilgjengelighet og helsefremmende løsninger ivaretar likeverdig bruk for alle alders- og brukergrupper.

Nye Ny-Krohnborg skole har blitt et samlingspunkt for hele bydelen. Skolen som nå er et bydelssenter, har et bredt tilbud innen kultur og idrett. Skolen er ivaretar likeverdig bruk for alle alders- og brukergrupper gjennom god tilgjengelighet og helsefremmende aktivitetsarenaer.

Skap møteplasser

Organiser boligområder på en måte som skaper ulike arenaer for fellesskap og interaksjon, med mange naturlige møteplasser i hverdagen. Vis omsorg for utformingen av boligens inngang, med rom for møteplass ute eller inne. Plasser fellesrom og felles uteoppholdsarealer i tett tilknytning til hverandre, fortrinnsvis i byggets første etasje.

Ved Slippen på Møhlenpris har man skapt en ny møteplass i bydelen ved etableringen av ny sandstrand der slippen på det gamle skipsverftet opprinnelig lå.Plassen er attraktiv å passere som en opplevelse på veien og som et målpunkt langs sjøfronten. Her er ulike arenaer for felleskap og interaksjon. Stranden, kanter, trapper og tredekkene gir et mangfold oppholdsmuligheter.

Frem alternative boformer

Planlegg nye boliger og nabolag der sambruk av arealer skaper nye arenaer for samhandling, fellesskap og tilhørighet.

I boligprosjektet Vindmøllebakken skaper sambruk av arealer nye arenaer for samhandling, felleskap og tilhørighet. Fellesrommene bidrar til et sosialt liv. Som i tillegg til private boareal deler beboerne fellesfunksjoner som allrom med kjøkken, amfi, verksteder, vaskerom, bibliotek, gjestehybel, takterrasse, gårdsrom, veksthus og lekeplass.

Varier boligtyper

Sett sammen varierte boligtyper der boligstørrelse og planløsning kan tilpasses ulike alders- og brukergruppers behov og livssituasjon. Utvikle nye og varierte boligtyper som gjør det lett og attraktivt for barnefamilier å bosette seg i den tette byen. Tilrettelegg for lett og trygg tilgang til grøntområder som gir kvalitet til alle aldre.

I BO 01 i Malmø er det satt sammen varierte boligstørrelser og typologi som kan tilpasses folks ulike behov og livssituasjon. Fra høyere bygningsvolum mot sjøkanten til en småskala bygningsstruktur bakenfor. Dette skaper områder med ulike karakterer, der sjøfronten blir en destinasjon for hele byen, mens den lavere bebyggelsen kan danne gode nabolag med en variert bystruktur i en menneskelig skala.

Bruk offentlige programmer

Bruk offentlige bygg som skoler, barnehager og idrettshaller slik at disse bygningene brukes som møteplass i nabolaget.

Nye Ny-Krohnborg skole har blitt et samlingspunkt for hele bydelen. Kantinen på skolen ligger i tett tilknytning til skoleplassen og er et naturlig treffpunkt for både elever, foreldre og ansatte i hverdagen. Skolen som institusjon i nærmiljøet ivaretar likeverdig bruk for alle alders- og brukergrupper gjennom god tilgjengelighet og helsefremmende aktivitetsarenaer.

Planlegg områder med tydelige og ambisiøse strategier for å minimere energi- og ressursbruk

Planlegg funksjonsblandede byområder slik at transport- og energibehovet reduseres. Utvikle helhetlige energikonsept for nye byområder med nullutslippsmål. Fremme muligheten for egenprodusert energi og energiløsninger som gir merverdi for bebyggelsen i området rundt. Det oppfordres til å oppnå best mulig miljøklassifisering, f.eks. BREEAM eller lignende. Prioriter myke trafikanter ved å gjøre det å gå og sykle til et naturlig og enkelt valg i hverdagen.

I området Vauban i Freiburg var det helhetlig planlegging for en grønn bydel. De fleste boligene har passivhusstandard og enkelte bygg produserer mer energi enn de bruker. Varme leveres av et kraftverk som også er knyttet sammen med solcelleinstallasjoner. Her er begrenset bilbruk og 40% av boligene har ingen biloppstillingsplass. Det er to store parkeringshus i utkanten av bydelen.

Benytt integrerte energidesign- og klimatiltak

Utform bygninger slik at energikonseptet samsvarer med det romlige og arkitektoniske konseptet. Maksimer utnyttelsen av dagslys for å redusere energibruk. Utnytt fasade og takflate til klima- og energitiltak – for eksempel grønne tak eller solceller.

Lærernes hus i Oslo er et konferansesenter med en innovativ fasade. Bak glassfasaden ligger en betongkonstruksjon, i form av en hovedtrapp som passivt magasinerer opp solvarmen. Slik har man maksimert utnyttelsen av dagslyset samtidig som energibruken er redusert. Fasadens utsmykning er i tillegg til å være et estetisk element en solskjerming.

Bruk miljøvennlige materialer som gir et godt inneklima

Det oppfordres til bruk av tre og naturlig ventilasjon.

Ulsmåg skole består av 90% trematerialer. I konstruksjonen er det brukt massivtre og synlige limtrebjelker, som bidrar til en varm og naturlig atmosfære. Materialene vi omgir oss med innendørs har en påvirkning på vår helse. Trematerialer påvirker inneklimaet gjennom trevirkets innebygde egenskaper. Man ser at ved å benytte tre i rommet har man et lavere stressnivå, mindre sykefravær og mindre vondt i hodet.

Prioriter gjenbruk av eksisterende bygg og materialer

Bruk lokale ressurser, og etterstreb lav ressursbruk knyttet til materialer, samtidig som man oppnår gode arkitektoniske løsninger. Det anbefales å gjøres livssyklusvurderinger av byggematerialene og til å se på mulighetene for gjenbruk av materialer og bruk av kortreiste materialer.

I prosjektet Ressourcerækkerne i København ble gamle teglvegger skåret ut og rehabilitert, før de er sammensatt til nye fasadeelementer. Slik har man bidratt til å holde karbonavtrykket til nybygget nede. Samtidig gir det en estetisk kvalitet med historiske referanser og en særegen karakter. Alt utvendig trevirke er også gjenbruksmaterialer.

Bygg fleksible bygg

Planlegg bygget slik at det kan utvikles og transformeres i løpet av byggets levetid. Dette kan gjøres for eksempel ved å velge en netto takhøyde på minimum 2,7 meter og hensiktsmessig plassering av heissjakter, ved å utforme første etasje slik at den kan brukes både til bolig og som mindre publikumsrettede lokaler, eller ved forutsigbare bærekonstruksjoner med innbyrdes avstand som gir mer generelle rom.

Tilia boligprosjektet i Helsinki er basert på råhuskonseptet og selvbyggerprinsipper. Boligene kan utvikles og transformeres i byggets levetid. Råhuskonseptet gir beboerne et boareal som er utstyrt med et absolutt minimum, noe som gjør det mulig å tilpasse boligen etter kjøperens behov og ønsker. Dette skal kunne tilfredsstille ønske om individualitet og fleksibilitet for forskjellige livsstiler og familiekonstellasjoner

Lag fleksible boliger

Boligplanløsninger bør ha god funksjonalitet og fleksibilitet, slik at boligen lett kan tilpasses ulike livssituasjoner enten ved at lettvegger kan settes opp eller fjernes, eller at generelle rom kan brukes til flere ulike funksjoner.

De kompakte men rause leilighetene, har takhøyde på 2,7m, og store vindusflater fra gulv til tak som gir mye lys, øker romfølelsen, og skaper gode sammenhenger mellom inne og det grønne ute. Dette bidrar til økt trivsel og bo- og boligkvalitet i den tette by. Økt takhøyde kan også bidra til at man kan utvikle og transformere boligen i løpet av byggets levetid både til annen funksjon og til ulike livssituasjoner.

Utform fleksible parkeringsanlegg

Planlegg parkeringsarealer med en takhøyde og struktur som gjør det mulig å transformere anlegget til andre funksjoner i fremtiden.

Konditaget Lüders i København er et parkeringsanlegg som inneholder flere funksjoner. Bygget er en hybrid bygningstype mellom parkeringshus og lekeplass. To offentlige trapper fører til taket, der det er etablert en offentlig lekeplass. Parkeringshuset får en merverdi for andre brukere enn kun de som parkerer der og bygning blir brukt av ulike mennesker gjennom døgnet.

Tilpass prosjektet til et klima i endring gjennom styrking av blågrønne løsninger

Tilrettelegg for biologisk mangfold, grønne omgivelser og god luftkvalitet ved å velge en robust, åpen overvannshåndtering, grønne tak eller vegger, urban dyrking, vegetasjon og trær i byrommene.

Stockholm kommune planla Hammarby Sjøstad etter byøkologiske prinsipper. Regnvann infiltreres direkte i bakken eller dreneres gjennom kanaler. De mange små kanalene er en del av utformingen av bylandskapet. Noen av takene er grønne tak som en buffer ved mye regnvann. Avrenning fra veier fanges separat og dreneres til rensebasseng før de infiltreres i grunnen.

Støtt opp om sambruk og optimalisering av arealbruk

Fremme arkitektoniske løsninger som skaper muligheter for å optimalisere bruk av for eksempel skoler, barnehager, kultur- og idrettsanlegg. Tilrettelegg for at areal kan brukes av flest mulig ulike brukere, og gjennom døgnet, ved for eksempel å muliggjøre sambruk av plass og funksjoner, eller at bygget kan tilpasses nye funksjoner og behov over tid.

Amager Fælled skolens uteareal er utformet som en bypark med sportsaktiviteter i utkantene og en skog i midten. Skolegården inviterer i sin utforming inn og arealet blir et naturlig gjennomgangsområde som gjør det tryggere på kveldstid. Løsningen er et godt eksempel på muligheten for å optimalisere bruk av for eksempel skoler. Utearealet kan brukes av mange ulike brukere, gjennom hele døgnet.