DEFINISJONER HENTET FRA KPA 2018–2030 – vedlegg 1
Aktiv fasade: Bygningsfasade som gjenspeiler virksomheten innenfor ved innsyn til lokalene gjennom vinduer. Det er krav om inngang direkte fra gaten.
Byskikk: Stedegen bykultur bygget på lokale kvaliteter og stedsaktiviteter.
Gåby: En by som planlegges på fotgjengernes premisser. Jamfør kommuneplanens samfunnsdel (KPS).
Byrom: Uterom avgrenset av bygg- eller landskapselementer. Omfatter offentlig tilgjengelige smau, gater, allmenninger, plasser, torg, parker og strandsone.
Byromsstruktur: Byromsstruktur, eller byromsnettverk, omfatter all utestruktur mellom bygningene som utgjør den offentlige tilgjengeligheten og aktiviteten i byen. Det omfatter infrastrukturen av gater, plasser, parker, blågrønne områder og gangforbindelser, som kobler sammen folks målpunkter i hverdagen.
Fortetting: Fortetting er all form for økt utnyttelse innenfor eksisterende byggesone. Bevaring av eksisterende bebyggelse og tilpasning av ny bebyggelse på ledig areal inngår i dette.
Kulturmiljø: Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, en setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.
Stedets særpreg: Stedets særpreg kommer til uttrykk gjennom historiske sammenhenger og identitetsbærende elementer og karaktertrekk i områdene. Slik som historisk bebyggelse, spor, veifar, murer, historisk strandlinje, historiske byrom og parker, semiprivate og offentlige mellomrom, for- og bakhager, eiendoms- og bebyggelsesstruktur, som følger av den historiske bygningsstrukturens typologi.
DEFINISJONER FORFATTET AV BYARKITEKTEN
Arkitektur som verktøy: «Arkitektur som verktøy» er en arkitekturforståelse som Arkitektur- og byformingsstrategien bygger på. Med det mener vi at vi legger ekstra vekt på den effekten utformingen har på mennesker og samfunn. Vårt mål med strategien er at arkitektur skal være et verktøy eller et virkemiddel for å styrke Bergen som en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by. Vi kaller strategien Arkitektur + for å fremheve at den har fokus på arkitekturens merverdi.
Menneskelig skala: Å bygge i menneskelig skala betyr at man tar utgangspunkt i den menneskelige målestokken og den sanselige opplevelsen av rom og sted i øyehøyde, for å dimensjonere og utforme de bygde omgivelsene. Dette har betydning for både utvendig utforming av bygg og byrom, kantsoner, første etasje og gatesnitt, samt utforming av byggenes interiør og romforløp.
Plangrep: I byplanleggingssammenheng brukes plangrep for å beskrive de overordnede prinsipper for den fysiske organiseringen av bebyggelse og uterom i planområdet.
Kantsone: I byplanleggingssammenheng brukes begrepet kantsone for å beskrive sonen der bebyggelse møter byrom. Her oppstår det et samspill mellom byromsgulvet, bygningens fasade og 1. etasjens funksjon. En bevist utforming av kantsoner er viktig for å skape byliv i gater og byrom, og for å håndtere overgangen mellom private, felles og offentlige arealer. Kantsone kan også kalles for «fasadeterskel».
Bebyggelsesvolum: Bebyggelsesvolum er den tredimensjonale formen som bebyggelsen har. Det kjennetegnes av bygningsmassens dimensjoner (høyde og fotavtrykk), form/takform, oppdeling og proporsjoner.