Klikk her for å se vinnere etter 2010
2010 – Ternen borettslag
Arkitekt:
Kari Nissen Brodtkorb
Landskapsarkitekt:
Smedsvik Landskapsarkitekter
Byggherre:
BOB Eiendomsutvikling
Ternen borettslag er det første bygget og med de første beboerne i 41 boliger som markerer starten på utvikling av det nye byområdet på vestsiden av Damsgårdssundet. Arkitekten har gjennom en dynamisk uttrykk og formgiving av byggene villet spille opp mot det bratte terrenget mot Løvstakken, og det brå møtet mellom bebyggelse og sjø.
Byggene er robust, men vakkert formet og alle boligene i ulike størrelser har meget gode boligkvaliteter og har fått god kontakt til sjøen og utsikten. Uteområdene mellom bygningene og utforming av kaiarealene mot sjøen gir boligene nye attraktive kvaliteter i denne tette bystrukturen.
2002 - Jæger brygge
Arkitekt:
Lund & Partnere Arkitekter AS
Byggherre:
Linstow ASA
Dette er et gjennomarbeidet eksklusivt boliganlegg oppført i et gammelt industriområde. Det ble tegnet av Lund & Partnere i 2001 og består av fire blokker med i alt 72 gjennomlyste boliger på kaikanten i Breiviken.
2001 - Skjoldtunet Sykehjem
Arkitekt:
Anna og Jostein Molden AS
Landskapsarkitekt:
Instanes AS
Byggherre:
Bergen kommune
v/ Bergen kommunale bygg
Skjoldtunet er et pioneranlegg for organisering av sykehjem i mindre enheter. Grupper på åtte har fått egne hus som omkranser fellesblokk og kantine. Anlegget, som er bygget for 64 beboere, og har fått landsbypreg med målestokk tilpasset omgivelsene.
2000 - Telenorbygget
Arkitekter:
Pedersen/Ege Arkitekter
Bjerk og Bjørge Arkitekter
Einar Tønseth
Byggherre:
Telenor
I juryens begrunnelse er dette prosjektet fremhevet som et vakkert kontoranlegg som peker bakover til Bergensskolens kvalitetskrav og materialbruk. Det ble tegnet av Pedersen/Ege Arkitekter, Bjerk og Bjørge og Einar Tønseth i 1999 og ble bygget for 1000 arbeidsplasser på Kokstad.
En indre allmenning og en hundre meter lang skiferbelagt gate binder sammen seks fløyer på til sammen vel 30.000m² kontorlokaler. To av fløyene ligger langs Fleslandsvegen og løyer for nordavinden, fire stikker som fingre på en hånd ut mot solen og naturlandskapet i sør. Telenoranlegget inviterer folk ut av kontorlandskapene og til mange ulike møteplasser i bygget. Fasadene er i teglstein, glass, malt furu og tørrmur. Bygget er energieffektivt og teknisk avansert.
1999 – Enebolig Olsen/Snartland
Arkitekt:
Tor Helge Valen
Byggherre:
Karen Modesta Olsen
Vemund Svartland
Huset ligger i grensen mellom Bønes og Kråkenes. Tomten er en naturtomt med furutrær, lyng og mosekledde steiner. Intensjonen hos tiltakshaver og arkitekt var å ta vare på mest mulig av naturtomten - huset er plassert uten inngrep i form av sprenging
Huset har et formspråk med tanke på "i ett med naturen", i kombinasjon med moderne materialer. Arkitekturen skal uttrykke det spesielle ved landskapet der huset ligger. Dette er i tråd med norske/vestlandske tradisjoner som oppsto med regionalismen i slutten av 1920- årene og er videreført av flere kjente arkitekter i etterkrigstiden.
Volumene tegner opp særtrekkene i terrenget. Hovedformen er langstrakt og utført i tre, mens murene danner en lavere del tverrstilt på hoveddelen. Murene tilpasser seg terrenget, det virker som om de gror opp av bergflatene. Furuskogen står tett inn til huset og lyng og berg danner terrenget på tomten.
1998 – Kolstihagen Bo- og servicesenter
Arkitekter:
Bjerk og Bjørge Arkitekter
Byggherre:
Bergen bygg og eiendom KF
Kolstihagen Bo- og Servicesenter ble tegnet av Bjerk og Bjørge Arkitekter i 1995 og er en dyktig utnyttelse av en vanskelig, nordvendt tomt. Sykehjemmet består av en hovedblokk med tyngde og et inngangsparti som ved hjelp av materialbruken er gjort ledigere. Bygget ble belønnet med Murverksprisen og Bergen kommunes arkitekturpris i 1998.
1997 – Administrasjonskvartalet UIB
Arkitekter:
Cubus Arkitektgruppe v/Helge Borgen
Byggherre:
Universitet i Bergen
Administrasjonskvartalet for UIB på hjørnet av Fosswinckels gate / Christies gate gjør kanskje som naboen St. Paul lite av seg, men er samtidig et tydelig, moderne bygg som viser god innlevelse i bysituasjonen. Fasadene er tilpasset de eksisterende husene, mens nybygget er reist i glass og stål. Et sylinderformet trappehus binder sammen de to delene ved hjelp av farge- og materialbruk.
1996 - Norges Handelshøyskole
Arkitekter:
Arkon Arkitekter
Paal J. Kahrs Arkitekter
Byggherre:
Norges Handelshøyskole
Norges Handelshøyskole åpnet 7. september 1936 og holdt de første årene til i Museplass 1 på Nygårdshøyden. I 1963 flyttet skolen til dette nye anlegget, som ble tegnet av Nic. Brøndmo og Paul Lambach. Det består av en høyblokk med lavere bygninger omkring. Arkon og Paal J. Kahrs Arkitekter utvidet skolen med et nytt servicebygg nord for høyblokken i 1996.
1995 – Grieg-gården
Arkitekter:
Grieg Arkitekter
Byggherre:
Grieg Properties
Grieggården er et moderne bygg mot Vågen. Det er tegnet av Andreas Grieg i 1990 og et resultat av en konkurranse. Det ble benyttet som eksempel til etterfølgelse i Verne- og byformingsplanen for sentrum i 1991. Det demonstrerer noe av det beste ved bergensarkitekturen ved at det på den ene siden holder seg innenfor vedtatte normer og dimensjoner, og samtidig er moderne og berikende.
1994 - Politihuset
Arkitekter:
Helge Hjertholm
Byggherre:
Bergen Politikammer
Politihuset ble tegnet i 1965 av Aall-Løkeland-Ragde og utvidelsen 1994 av Helge Hjertholm fikk Bergen kommunes arkitekturpris i 1994.
Tilbygget er koblet sammen med den eldste bygningen, og fra utvidelsen i 1994 fyller Politihuset hele kvartalet det ligger i.
1993 - Kirkevoll skole
Arkitekter:
Kjell Brun og Odd Sørhus
Byggherre:
Bergen kommune
v/Bergen kommunale bygg
Nybygget ved Kirkevoll skole ble tegnet av kommunearkitektene Kjell Brun og Odd Sørhus, og fikk Bergen kommunes arkitekturpris i 1993. I 1990 fikk skolen ny gymsal, og før det ble skolen utvidet med et tilbygg i 1964 ved kommunearkitekten i Fana. Dette bygget ligger på oversiden av den gamle skolebygningen, og inneholder klasserom, aktivitetsrom, musikkrom, kontorer, lærerværelse, materialrom etc.
Skolens eldste del ble oppført i 1893. Men allerede i 1903-1904 ble den utvidet. I 1931 startet en større ombygging, ved arkitekt Erling Ross. Denne sto ferdig i 1933 og hadde plass til tannklinikk og folkebad
Kirkevoll skole er et fint anlegg der andre byggetrinnet plasserer barneskolen inntil den allerede eksisterende ungdomsskolen. I tillegg kommer ny barnehage og gymnastikksal/samfunnshus. De frittstående bygningene er tilpasset terrenget og et trappeamfi tar også opp nivåforskjellen.