Haukeland Universitetssjukehus er et stort prosjekt der man har samlet all kompetanse om barn og unge i et anlegg. Tross størrelsen har man funnet et helhetlig grep som både evner å tilpasse seg stedet, landskapet, den menneskelige skala og samlet sett gitt et karakteristisk og vakkert anlegg.
Prosjektet har konseptet «knase tangenter», der man har brutt bygningsmassen ned i mindre langstrakte volumer («tangenter») som trapper seg ned i terrenget. Dette gir muligheter for god landskaps- og stedstilpasning, der romlige kvaliteter i anlegget gir gode sammenhenger mellom volumene, og mellom ute og inne.
Man har klart å skape et samspill med omgivelsene, der prosjektet formidler en overgang i skala mellom Sentralblokken ved Haukeland universitetssjukehus og den lavere boligbebyggelsen mot nord.
I prosjektet er det skapt god visuell kontakt mellom bebyggelsen, uterommene og omgivelsene. Det er utsikt mot både fjell og fjord gjennom store vindusflater som går fra gulv til tak på utvalgte steder
Prosjektet er utformet som en åpen og oppløst bygningsstruktur, med grønne uterom imellom, som forankrer bygget til stedet. Typologien med oppdelte volumer plassert på ulike nivåer er egnet for dette landskapet.
Hovedkonseptet gir prinsipper for volumoppbygging, men også føringer for fasadene. Konseptet «knase tangenter» gir et grunnlag for en oppdeling av bygningsmassen og mulighet for variasjon innenfor et begrenset antall materialer.