I et større bykvartal i Bergen sentrum fra midten av 1800-tallet ligger en ny enebolig som et infillprosjekt på en tidligere parkeringsplass. Kvartalet har en gatestruktur som følger det bratte terrenget og med varierende fasadeuttrykk. Området har strenge retningslinjer for nybygg, og tiltaket hadde tett dialog med både byantikvaren og byarkitekten under utarbeidelse.
Det nye huset fungerer godt mellom den mindre sveitservillaen og bygårdene, villaen knytter sammen det lille og det store og kompletterer gatens varierte rekke av hus i ulike størrelser og stilarter. Hovedformen er tilpasset omgivelsene med hensyn til plassering, takform og fargebruk.
Prosjektet har sin egen identitet, men fungerer fint i den historiske konteksten. Byggets toppetasje er utformet slik at den inngår som en naturlig del av byens taklandskap. Det er valgt et moderne formspråk der fasadeuttrykk, materialitet og detaljer er i godt samspill med omgivelsene.
Fasaden er i murpuss med en overflatebehandling og detaljering som gir et rikt uttrykk.
Rekkverksdetaljer, treverk rundt vinduene, fargevalg samt et rundt vindu i første etasje er en bevisst detaljering og et materialvalg som beriker opplevelsen for fotgjengere i gateløpet.
Huset er konstruert i halvetasjer. Dette optimaliserer plassutnyttelsen i det tettbebygde området og planløsningen gir romslige arealer med godt dagslys, hver med sin spesifikke funksjonelle betydning og med ulik grad av privathet og fellesskap. Boligen har fått en effektiv intern flyt med muligheter for soneinndeling og skjerming samtidig som det er mulighet for god visuell kontakt mellom etasjer og soner.
Den sentralt plasserte trappen binder sammen de ulike nivåene. I den sentrale kjernen er det mulighet for å sette inn en heis på et senere tidspunkt hvis man skulle trenge det
