Kulturhuset i Bergen

Bygningsmassen er ribbet ned til bærekonstruksjonene slik at den innvendige strukturen er synlig, og nye tillegg er holdt til et minimum. Interiøret har fått et industrielt preg og det har vært en bærende ide at Vaskerelven 8 sin brokete livshistorie skal være lesbar i arkitekturen og interiøret. Gamle vinduer, fliser og trapper er beholdt og gjenbrukt der det er mulig.

Kulturhuset har kafe og restaurant på bakkeplan med store vinduer ut mot fortauet. Den vakre opprinnelige fasaden mot Vaskerelven er blitt restaurert og tilbakeført i opprinnelig stand med balkonger og ornamenter. Kulturhuset har ulike scener, barer, møterom og utstillingsrom hvor det kan være små og store arrangementer som genererer høy grad av sosial aktivitet og huset er blitt en vitamininnsprøyting og et positivt tilskudd i område.

På den eksisterende takflaten på nabobygget mot syd er det etablert en takhage med gode sol- og utsiktsforhold. Takhagen har med sin tilknytning til forsamlingslokaler, bevertning og kontorer blitt et viktig felles møtepunkt, og støtter opp om sambruk og optimalisering av arealbruk.

Bygården er ombygget og påbygget en rekke ganger. Den har tidligere rommet funksjoner som bolig, hestestall, bakeri, kolonial og trykkeri. Prosjektet viser på en god måte hvordan man kan oppnå en endringsdyktig by ved å ta i bruk et eksisterende bygg som stod til dels ubrukt i mange år og transformere det til nye publikumsrettede funksjoner. 

Det sentrale indre gårdsrommet er kulturhusets nye hjerte. Begge fløyene betjenes fra denne felles kjernen. Det åpne trapperommet over 3 etasjer har glasstak og en ny vegg av glassbyggestein som fører ut til en takhage. Det opprinnelige bjelkelaget over 1. etasjen er fjernet slik at man får et fint romforløp fra kafeen til galleriet i etasjen over. Man har åpnet opp og laget et fleksibelt bygg som kan utvikles over tid og lett transformeres.