Med klare mål om å utvikle en klimavennlig by der transportbehovet i hverdagen reduseres, fører Bergen kommune en aktiv fortettingspolitikk. Byen vokser nå innover, og Bergen er i ferd med å utvikle seg som en båndby langs bybanetraséen. Investeringer og utbygging følger etter.
Fortetting er en krevende prosess. KPA 2010 ga høy utnyttelsessgrad for områdene rundt Bybanens stoppesteder. Dette medførte flere store og ambisiøse prosjekter, blant annet rundt mange lokalsentre langs traséen. Som resultat har mange områder blitt transformert fra småhusområder til områder med tettere bebyggelsesstruktur, der bebyggelsen i liten grad tar utgangspunkt i stedet, og som ikke gir gode nok by- og boligkvaliteter.
KPA 2018 danner grunnlag for en ny fortettings-
politikk. Den dreier fra et ensidig fortettingsfokus til å anerkjenne lokalt særpreg, menneskelig skala og sammenhengende byromsstruktur som grunnlag for god fortetting.
BERGENS EGENART OG DET LOKALE SÆRPREGET
I mange områder i byfortettingssonene som er definert i KPA 2018, skal nye anlegg finne sin plass mellom eksisterende strukturer. I andre tilfeller skal det skapes helt nye steder og kvaliteter gjennom transformasjon. Slik tegner det seg opp to hovedutfordringer og muligheter for å oppnå særpreg i byutviklingen:
- Hvordan bruke arkitektur for å ivareta og styrke det lokale stedets egenart i byfortettingssonen?
- Hvordan bruke arkitektur for å skape nye bydeler med ny karakter og identitet i de store transformasjonsområdene?
I denne sammenhengen er det behov for å sette fokus på arkitekturens betydning og potensial for å bidra til identitet, særpreg, kvalitet og bærekraft.
BÆREKRAFTIGE BYSAMFUNN OG NABOLAG
Statlige retningslinjer sier at planlegging skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Her spiller arkitekturen en avgjørende rolle, og denne strategien ser derfor på hvordan arkitektur kan være et verktøy for å skape en sosialt bærekraftig by, stimulere til innovasjon og næringsutvikling, og bidra til en klimavennlig byutvikling.
Sosial bærekraft
Boligbygging og fortetting står høyt på dagsorden i dagens byutvikling. Det innebærer utfordringer når det kommer til å sikre livskvalitet for dagens og fremtidens beboere. Der kommunens tradisjonelle rolle som planleggingsinstans og godkjenningsmyndighet handler om å fastsette fysiske rammer, ivaretar den privatstyrte boligproduksjonen kun i begrenset grad overordnede samfunnsmål om sosialt bærekraftige by- og boligomgivelser.
Det må rettes mer fokus på kvalitet i boligproduksjonen, og på hvordan arkitektur kan bidra til å skape inkluderende og helsefremmende omgivelser med mennesker i sentrum. Hvordan vi tilrettelegger for barnefamilier i byen, alternative boformer og et mangfoldig tilbud av boligtyper på markedet er viktig for å skape en sosialt bærekraftig by.
Innovasjon og næringsutvikling
Arkitektur av høy kvalitet og vakre byomgivelser bidrar til å posisjonere Bergen som et attraktivt sted å bo og arbeide, noe som styrker byen i konkurranse med andre byer når det gjelder tilflytting både av nye beboere og forsknings- og næringsaktører.
Hvordan kan arkitektur bidra til å etablere innovative forskings- og næringsmiljøer, et levende gateliv, interessante kulturbygg og attraktive arbeidsplasser, skoler eller boligområder? Gjør vi dette gjennom spektakulær arkitektur i enkeltbygg, videreutvikling av landskapskvaliteter og historisk særpreg eller gjennom profilert miljøvennlig byggeri?
Klimavennlig byutvikling
Bygg og anlegg bidrar til en betydelig del av samfunnets samlede CO2-utslipp. Bruk av miljøvennlige byggematerialer, lavenergibygg, overvannshåndtering i bygg og byrom og smartbysatsinger er avgjørende for å nå våre klimamål, definert i Grønn strategi. Hvordan bebyggelsen utformes og organiseres kan også bidra til at det er lettere for de enkelte beboere å leve mer bærekraftige liv.