FORTETTING

Fortetting i eksisterende boligområder vil vi møte oftere i tiden fremover, både som en konsekvens av "den kompakte byen" samt et presset boligmarked. Formålet med byfortetting er å bidra til å nå byens klimamål og dermed oppnå en bærekraftig byutvikling. Arkitektur- og byformingsstrategien oppfordrer til å bygge videre på stedets egenart, og utforme bebyggelsen i en skala som er tilpasset omgivelsene i høyde og volum. 

De største utfordringene med fortetting i eksisterende boligområder er at man ofte bygger med for høy tomteutnyttelse, og i en skala som bryter for mye med områdets karakter.  Konsekvensene av dette er betydelig tap av lokalt særpreg, vesentlig endring av opprinnelig terreng, stor nedbygging av områdets grønne lunger, redusert bokvalitet for nabolaget og omfattende endring av gatestruktur.  

Arkitektur blir til i møtet mellom sted, program og ide/konsept. Det er mange hensyn som skal tas, og det er viktig at disse veies opp mot hverandre slik at man kan oppnå en best mulig helhetlig løsning.

 I planleggingsprosessen blir det da viktig å undersøke:

• Hvordan tilpasse seg til den lokale bebyggelsesstrukturen og landskapet?
• Hvordan utvikle en tomt og samtidig hensyn ta naboenes utsikt og solforhold så godt som mulig? 
• Hvordan fortette og samtidig ta vare på bygninger med verneverdi?
• Hvordan fortette uten å øke trafikken i området i nevneverdig grad?

Under følger noen gode råd til deg som skal bygge eller utvikle tomter i eksisterende boligmiljøer.

Det er viktig å identifisere utfordringene ved små fortettingsprosjekter tidlig i prosessen. Dette omfatter blant annet mange ulike myndighetskrav som må oppfylles og gode kreative løsninger som skal finnes. Det er derfor viktig å velge de best mulige arkitekter og rådgivere med erfaring fra lignende prosesser. Disse kan da hjelpe med å:

• Identifisere myndighetskrav og eventuelle plankrav 
• Skaffe oversikt over bebyggelsesstruktur. Link til kulturmiljø i bydelene
• Identifisere krav til bevaring/ivaretakelse av krav satt i hensynssoner
• Kontakte Byarkitekt/Byantikvar for rådgivning i prosjektutviklingsfasen 

• Undersøk lokal bebyggelsesstruktur og lag kart som viser forholdet mellom bebygde og ikke bebygde områder. Link til kulturmiljø-i-bydelene
• Lag en analyse av bygningstypologi, takform, volum og skala i området som blir retningsgivende for ny bebyggelse. Se Kulturmiljøplanens kapittel om stilhistorie samt kulturmiljø i bydelene:  Link til kulturmiljø-i-bydelene
• Undersøk gangveier i området og oppretthold disse best mulig
• Lag en analyse av terreng, sol og lokal klimatiske forhold

• Utarbeid volumstudier som visualiserer hvordan man kan introdusere ny bebyggelse i historisk kulturmiljø ved å videreføre stedegen byggeskikk
• Lage flere forslag som tar sikte på å bevare områdets skala og kvaliteter
• Ta i betraktning terrengtilpasning og fjernvirkninger når man utarbeider forslag
• Lag visualiseringer fra bakkeplan som viser forholdet til omliggende bebyggelse og kvaliteten på uterommene imellom

• Undersøk siktlinjer i området, og prøv å opprettholde disse best mulig. 
• Lag et terrengsnitt med nabobebyggelse og nybygg inntegnet
• Sikre at det er åpenhet mellom husene i området også etter utbygging 
• Utarbeid soldiagram og bruk dette aktivt ved plassering av bebyggelse

• Del opp bygningsvolumer slik at de samsvarer bedre med eksisterende bebyggelsesstruktur og volumer i området
• Velg egnede typologier som rekkehus, tomannsboliger etc. 
• Plasser bebyggelse på tomten tilsvarende omkringliggende bebyggelse
• Velg takform slik at det nye prosjektet inngår som en naturlig del av taklandskapet
• Tilpass bebyggelsen og uterom til terrenget slik at man i størst mulig grad unngår murer og skjæringer
• Velg materialer- og farger for prosjektet som både supplerer, videreutvikler og tilpasser seg helheten i området.