Hele konseptet var å bruke de gamle bygningene «as is» og tilpasse de nye løsningene innenfor rammene av hva som er mulig uten å gå på bekostning av de bærende kulturhistoriske verdiene.
Prosjektet består av tre små hus med forskjellig alder og oppbygging som er bundet sammen: To fra siste halvdel av 1800-tallet, begge tidligere næringsbygg med broket historie (verksteder, bokbinderi og blondefabrikk), samt leilighet på loftet. Det tredje er et lite hus fra første del av 1700-tallet med næringsformål i 1.etg. (bl.a. smie) og bolig i 2.etg. samt loft. Husene hadde intern kommunikasjon både i 1.etg og på åpen sval. Svalen var i svært dårlig stand og måtte rives og ble erstattet med ny åpen svalgang som også fanget opp forskjeller i etasjehøyde mellom bygningene.
I prosjektet var det mulig å legge som forutsetning at det var funksjonene som skulle tilpasse seg husene og ikke omvendt. Det ble også satt som forutsetning at fasadene ikke skulle endres bortsett fra der det var endret/fjernet/ødelagt noe fra før. For eksempel ble et tidligere tilbygg (revet på 80-tallet) til et nytt tilbygg med heis og hovedtrapp, de store garasjeportene i bakbygningen ble til store vindusflater i Byantikvarens formidlingsrom på bakkeplan. Der det før hadde vært åpninger i takflatene, ble det satt inn nye takvinduer eller rettere sagt ny-produserte takluker i støpejern. Det har samtidig også vært viktig – med tanke på formidling – å kunne vise de ulike prinsippene for hvordan de tre ulike bygningene er bygget og fungerer. Derfor er det lagt vekt på lesbar materialbruk, med synlige konstruksjoner og detaljer og her er både håndlaft, maskinlaft og utmurt bindingsverk synliggjort.
Byggteknisk forskrift var en utfordring
Tiltaket krevde bruksendring, noe som innebar at de til enhver tid gjeldende byggtekniske forskriftene (TEK10 og TEK17) skulle oppfylles. Det var en forutsetning for prosjektet at alle planløsninger skulle imøtekomme kravet om universell utforming og sikkerhet i bruk på alle punkt.
For de eksisterende bygningene er ikke forskriftens tekniske krav for energi og ventilasjon oppfylt 100%. Det er imidlertid etterstrebet et sunt og godt inneklima, der man har lagt seg så tett opptil dagens krav til energibruk og miljø som mulig, uten å måtte forringe tradisjonelle løsninger med lang levetid og verneverdiene generelt. Naturlige trematerialer på vegg- og gulvflater og innvendig maling er valgt bevisst for både å minimere klimagassutslipp og unngå miljøbelastende overflater.
Alternative kontorløsninger i samspill med husets historie
Den åpne svalgangen, som bare er marginalt endret fra den opprinnelige, samt nytt trappe-/heishus med samme "fotavtrykk" som det tidligere tilbygget er nøkkelelementer for skape tilgjengelighet og gjøre bygningsmassen mer funksjonell. Samtidig tilfører begge grepene noe nytt gjennom å være samtidige i sitt uttrykk, men likevel godt arkitektonisk tilpassede. De tre husene har forblitt tydelige selvstendige bygninger med ulik fargesetting innenfor en gjennomtenkt historisk palett.
I kontordelen er det også etablert et internt åpent trapperom som både funksjonelt og kommunikasjonsmessig fungerer veldig godt. Tilføyelser som innvendige høye skyvedører i glass og stål og den interne trappen, spiller på den industrielle fortiden til bygningene. Designet er enkelt og røft med høy kvalitet i detaljering og utførelse.
Dette spiller godt sammen med de gamle solide konstruksjonene og de opprinnelige vinduer, samt med de i noen grad modifiserte fyllingsdørene, det siste for å fylle dagens krav til rømningsveier.
Byantikvaren og hennes medarbeidere er svært fornøyde med materialvalg og planløsning, som det er lagt mye arbeid ned i slik at alt «gikk opp»: Det er plass til alt og alle – både ansatte og besøkende – uten at man har måttet lempe på funksjoner eller kvaliteter. De tre bygningene, svalgangen og det nye tilbygget er til sammen blitt til ett fungerende laboratorium.
Arbeidsplassen er universelt utformet og sikkerhet ved bruk er godt ivaretatt. Inneklimaet er svært godt og lokalene oppleves som hyggelige og gode å være i for både ansatte og besøkende.
Tettere og langt bedre isolert
Det måtte som nevnt gjøres noen avvik fra byggteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Sutakene er reparerte og enten utvendig eller innvendig etterisolerte med minimum 100 mm mineralull under ny papp og nye lekter, og røde teglpanner er gjenbrukte. Det er inntil 30 cm isolasjon der det har latt seg gjøre å isolere på innsiden av sutaket. Ny vindsperre er etablert på hele taket, med overlapp bak gesimsene og videre et stykke ned på ytterveggene. Alle de originale vinduene med enkle glass er satt i stand, reparerte, kittet på nytt og ved karmene er det tettet godt mot yttervegg. Behov for etablering av innendige varevinduer mot oppholdsrommene er fortsatt under vurdering.
Der det har vært mulig – primært der ytterkledning måtte skiftes – er det også etablert vindsperre i ytterveggene. Alle åpninger og gliper i de ulike veggkonstruksjonene er tettet. Det er lagt temperaturstyrt vannbåren varme i alle gulv og det ble søkt om og godkjent avvik fra tekniske krav som etablering av mekanisk ventilasjonsanlegg. I stedet er det lagt opp til naturlig ventilasjon slik det alltid har vært i disse husene, samt etablert enkelte ventiler i yttervegg. Det er tilrettelagt for at det kan installeres luft-til-luft varmepumpe med luftrensefilter dersom dette i fremtiden skulle vise seg nødvendig for at tilstrekkelig grad av varme- og luftveksling oppnås.