Byantikvaren i Bergen har utarbeidet en rekke beskrivelser av kulturmiljø i Bergen som vi vil dele med interesserte. Vi viser også til Riksantikvarens kulturmiljø av nasjonal interesse – NB!-områder.
Varden var det første feltet som ble bygget ut fra 1959. Lokaliseringen av marinebasen på Håkonsvern hadde skapt et stort boligbehov og infrastrukturen var lettest å opparbeide her.
Her ble de første høyhusene i Fyllingsdalen bygget og rekkehusene i området var arkitektonisk sett var nokså nyskapende både mht. planløsninger og utforming. De ble bygget etter en arealplan fra 1963.
Nygårdshøyden har kulturmiljøer med hageanlegg, monumentale praktbygg, murgårder, flotte leiegårder, og frittliggende mur- og trevillaer.
Brakkebygging har historisk vært knyttet til større byggeprosjekter, mens brakker i dag ofte oppføres som midlertidige skoler og barnehager.
Områdene ved Nymark og Finnbergåsen består av særegne boligområder fra 1920-tallet hvor ideene om hagebyen og selvbyggeriet står sentralt.
Marken ble på 1960-70 tallet symbolet på kampen mellom vern eller sanering i Bergen. I 1964 ble det vedtatt en arealplan som hjemlet rivning av alle bygninger i Marken unntatt St. Jørgens hospital.
Rådhuskvartalet har i århundrer vært byens administrative sentrum. Topografien i området har opprinnelig vært mer markant med en fjellrygg som går under det Gamle Rådhus.
Den katastrofale brannen i januar 1916, som la store deler av Bergen sentrum i ruiner, ble et vendepunkt i byens bygningshistorie og arkitektoniske utvikling.
Vågsbunnen som bokstavelig talt betyr "bydelen i bunnen av Vågen", kan betraktes som Bergens middelalderbykjerne.
