Byantikvaren støtter seg ofte til billedbiblioteket «Marcus» som driftes av Universitetet i Bergen. Kanskje du er i stand til å finne flere bilder der på egen hånd? Et lite tips kan være å søke på tidligere adresse eller tidligere skrivemåte for nåværende adresse på eiendommen.
Vi vil også gjerne anbefale våre Kulturmiljøkart som kilde for historisk dokumentasjon. Vær også spesielt oppmerksom på den verdifulle informasjonen som finnes i de historiske kartene, spesielt de detaljerte kartene fra 1880 og 1913 som er tilgjengelige som bakgrunnskart til våre kulturmiljøkart. Området eiendommen ligger kan også være beskrevet i ett eller flere av kapitlene i Kulturmiljøplan for Bergen og/eller i kulturminnegrunnlag for området.
Hos Byantikvaren finnes det ganske bred bygningshistorisk kompetanse. Du må derfor gjerne dele bilder med oss og kontakte oss med spørsmål når du har samlet inn materiale – vi skal prøve å hjelpe deg så langt vi kan og finner anledning til det. Nedenfor finner du flere av de digitale kildene vi benytter:
Dersom du er eier av eiendommen har du tilgang til opplysninger og tegninger i det digitale byggesaksarkivet, se https://www.bergen.kommune.no/minside (pålogging med f.eks. Bank-ID).
Bergen byarkiv har en egen innsynsløsning - det digitale oppslagsverket oVe, se www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket. Her finnes det beskrevet en rekke ulike kilder til bygningsinformasjon, f.eks. bygningstegninger og oppmålinger. De de viktigste i denne sammenhengen er nok likevel gamle arkitekttegninger og byggesaksmapper. En annen interessant kilde til bygningshistorie for eldre hus, er de gamle grunnmålingene av eiendommene i sentrum, se grunnmåling.
Byarkivet har laget en oversikt over kilder til bygningsinformasjon i de ulike kommunene som gjennom de siste 150 år er blitt innlemmet i Bergen kommune, artiklene her beskriver også de såkalte bygningskommuner og bygningsdistrikter – dette er områder der bygningslov ble innført i perioden mellom 1876 og 1966 og som dermed har byggesaksarkiv fra perioden:
- Bygningsdokumentasjon for tidl. Arna/Haus kommune
- Bygningsdokumentasjon for tidl. Fana kommune
- Bygningsdokumentasjon for tidl. Laksevåg kommune
- Bygningsdokumentasjon for tidl. Årstad kommune
- Bygningsdokumentasjon for tidl. Åsane kommune
Byarkivet har også en artikkel om eldre reguleringsplaner og vil du slå opp på eiendommen din i planregisteret finner også historikk i digitalt planregister (se gjeldende arealplaner, historikk under planforhold).
Byggeår for hus er i noen grad dokumentert i Matrikkelen som også inneholder nøkkelopplysninger fra SEFRAK-registeret, men opplysningene er ofte usikre i begge disse kildene.
Også Bergen bys matrikkel 1887-1969 kan være en verdifull kilde, som du finner digitalisert på nettside fra UiB sammen med en rekke av branntakstene. Skal du bruke slike eldre kilder, må du være oppmerksom på at Bergen gjennom årene har hatt en rekke hovedomlegginger som har gitt store endringer i systemene for eiendoms- og adresseidentifikasjon. I Bergen sentrum og Indre Sandviken eksisterte frem til 1880-tallet et rodesystem som du finner dokumentert her: BerGIS - historisk kartportal for Bergen (uib.no) . Byarkivet har også tilgjengeliggjort rodekartene. Også gateadressene som erstattet rodesystemet har gjennomgått mange endringer, se f.eks. i gatetabell.
Pga. kommunesammenslåingen i 1972 og etableringen av et kommunedekkende eiendomsregister i årene som fulgte, måtte alle matrikkelgårdene omnummereres etter et noe innfløkt system beskrevet i denne artikkelen om gårds- og bruksnumre.
Det er også er en del viktig bygnings- og eiendomshistorisk dokumentasjon på Statsarkivet i Bergen. Det meste av det er nå tilgjengelig på Digitalarkivet, så publikum kan finne frem i det selv. Byarkivet har noen korte artikler om dette også på oVe som tar for seg pantebøker og panteregistre og branntakster. Også opplysninger om tidligere beboere kan du finne i folketellingene frem til 1922 som er tilgjengeliggjort i Digitalarkivet.
Til sist: Det kan være formålstjenlig å eksponere det du måtte ha av informasjon og foto og etterlyse flere foto fra private arkiver gjennom en av flere Facebook-grupper der bilder og kunnskap deles mellom historisk interesserte bergensere. Prøv f.eks. Fotomuseum Bergen , Bergen før i tiden og/eller Gamle bilder fra Bergen.