I Bergen er det nærliggende å snakke om to spesielt viktige brakkebyggingsperioder: brakkebygging som følge av bybrannen i 1916, og den tyske okkupasjonsmaktens bygging av brakker under 2. verdenskrig.
Etter 1916 bygget man brakker for husløse i blant annet Sandviken, Gyldenpris og Årstad. 115 brakker med til sammen 773 leiligheter ble oppført som følge av boligmangelen etter 1916. Det ble også reist næringsbrakker i sentrum mens gjenoppbyggingen av byen foregikk. Selv om brakker gjerne er ment å være midlertidige har noen av brakkene fått stå lenge. Brakkene på Meyermarken i Sandviken ble ikke revet før på 1980-tallet. På Gyldenpris, i den såkalte Blodbyen, står det fremdeles noen eksemplarer igjen etter nærmere 100 år.
På Meyermarken ble det bygget 8 såkalte husville-barakker med 35 små leiligheter i årene etter brannen. Brakkene skulle være midlertidige boliger for husløse, men de siste ble ikke revet før midt på 80-tallet. De dårlige boligforholdene og den sosiale nøden til de generasjonene som først ble rammet av bybrannen, senere av økonomiske krisetider på 1920- og 30-tallet, satte dermed sitt preg på strøket i lang tid.
Den tyske okkupasjonen dannet selvsagt også fysiske spor i byen: det ble bygget mannskapsleire, fangeleire, batterier og mer. Ingen av bydelene var uberørt av dette. Det kan for eksempel trekkes frem at det ble bygget fangeleire i både Arna, Åsane og på Laksevåg. Store deler av brakkemiljøet på Espeland fangeleir er bevart og ble vedtaksfredet i 2014.
Det er også spesielle brakkemiljøer igjen etter den tyske okkupasjonsmakten i Vågedalen, på Melkeplassen (bildet nedenfor) og i Herman Grans vei på Laksevåg.