Omgivelsene vår er i stadig forandring. For å ta vare på vår identitet og kollektive hukommelse er det viktig at vi alltid vurderer hvilke kulturminneverdier vi skal bevare, og ta med oss videre.
Hva som har verdi endrer seg over tid. Det kan gå flere generasjoner før vi ser verdien av en bygning eller et miljø. I 1960- årene var det for eksempel mange som vil rive Bryggen, som var umoderne og lite praktisk. Knappe 20 år senere ble dette en del av verdensarven og vår felles kulturarv.
Byantikvaren skal bidra til kunnskap om og forståelse for kulturminners verdi, slik at flere ønsker å ta vare på dem.
Byantikvaren har det faglige ansvaret for at vi forvalter kulturmiljøet på en måte som gjør at vi tar godt vare på kulturminnene i kommunen. Vi skal derfor være med å utvikle Bergen videre på en måte som gjør at byen tar vare på historiske spor og fortsatt er typisk bergensk og gjenkjennelig for alle oss som bor her.
Vi er en etat i Bergen kommune og er blant annet en aktiv bidragsyter og rådgiver i kommunens planarbeid, i byggesaker, prosjekter og forvaltning av egne kulturhistoriske bygninger. Våre vurderinger gjør vi med utgangspunkt i vår fagkompetanse og i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konvensjoner, strategier, føringer, retningslinjer, politiske vedtatte planer og ulike lovverk. Byantikvaren har utarbeidet en kulturmiljøplan som består av en strategidel, en beskrivende del og en handlingsdel. Det er også utarbeidet et kulturmiljøkart, se www.bergenskart.no
Listeføring av kulturminner
Det er i tillegg til hjemlene for vern gitt i lovverket åpnet for at både Staten og kommunene kan listeføre verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer. For kommunens del skjer dette gjennom at Byantikvaren gjør faglige vurderinger og registrerer fortløpende i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Oversikt over listeførte lokale kulturminner legges frem for politikerne hvert tertial. Den kommunale listeføringen er ikke regulert ved lovhjemmel og det heller ikke fastsatt hva som er rettsvirkningen ved at et kulturminne er kommunalt listeført. Listeføringen er en løpende prosess, og tar utgangspunkt i kulturminneplan og andre politisk behandlede dokumenter. Kulturminner som registreres i Kulturminnesøk, blir også vurdert listeført som lokale kulturminner i Askeladden. Registrerte kulturminner vil fremgå av Kulturmiljøkartet
SEFRAK-registeret ble bygget opp av Fylkeskonservatoren i perioden 1975-95 og inngår i dag i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og som merknad til enheter i Matrikkelen. Faste kulturminner (bygninger reist før 1900) ble kartfestet, oppmålt og fotograferte. Det er ikke vernevurderinger i SEFRAK- I alt er det registrert ca. 515.000 enheter i landet. SEFRAK-registeret er noe ufullstendig i Bergen, f.eks. er det meste av Arna bydel ikke kartlagt. Det er også stor usikkerhet knyttet til f.eks. datering (antatt byggeår) i registeret.
Bygningene i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner, og registeret er en form for listeføring av faste kulturminner. Registreringen fungerer som et varsel om at kommunen bør foreta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt tillatelse til å endre, flytte eller rive bygningen. For "meldepliktige bygninger" (bygninger som er eldre enn 1850), er det lovfestet i §25 i Kulturminnelova at slike byggesaker skal oversendes fylkeskommunen til vurdering senest 4 uker før søknaden avgjøres.
Det finnes også eldre listeføringer knyttet til Fortidsminneforeningen sin verneinnsats, for Bergens del først og fremst Antikvarisk register. Her er det verdifull informasjon om kulturminner. Heller ikke disse listene gir noe formelt juridisk vern, utover de tilfellene der de er referert til i bestemmelsene til reguleringsplaner i Bergen sentrum.
Vern av kulturminner skjer også på andre måter, for eksempel gjennom Bergen kommunes brannsikringsplan for tett trehusbebyggelse.