Fjordlandskapet og Byfjorden er grunnleggende historiske landskapspremisser og et viktig overordnet kulturlandskap. I Nøstebukten finner vi et historisk byområde av nasjonal interesse med et stort antall bygninger fra før 1900, noen av disse sannsynligvis blant de få i byen som sto igjen etter den store bybrannen i 1702. Bebyggelsen har utviklet seg i en «selvgrodd» og uregulert struktur i forbindelse med byutvidelsen i Bergen på 1600-tallet. Den bevarte trehusbebyggelsen synligjør utbredelse, struktur og sammenheng i Bergens urbane bebyggelse frem til 1900-tallet. Området er et unikt bygningsmiljø og viser Bergens lokale byggeskikk og kontinentale impulser.
Lystgårder og eldre villaer i Dokkenområdet har høy verneverdi og må bevares, og ekstra varsomhet må utvises ved endringer. Historiske veifar og grøntstrukturer må bevares. Varsomhet må utvises ved endringer av fasadene til murgårdbebyggelsen fra etterkrigstiden. Teknisk- industrielle
kulturminner som fabrikkbygninger og havneskur, samt krigsminner, er ofte mer robuste og har en høyere tålegrense for endring, forutsatt at endring skjer med ivaretagelse av kulturminneverdiene i den videre byutvikling.
Havneskurene på Møhlenpriskaien og Dokkeskjærskaien en viktig del av Bergen havns tekniske infrastruktur. Havneskurene representerer en tidsdybde og har ulik grad av arkitektonisk verdi. Skur 26, Fjordgaten 5, har som krigsminne en verdi utover at det også er et havneskur med arkitektoniske og tekniske verdier.
På Møhlenpriskaien og langs Damsgårdssundet skiller bebyggelses-strukturen seg fra den tidligste sjønære bygningsstrukturen i Bergen: Havneskurene er strukturert på en måte som historisk er tilpasset dypvannskaier og en motorisert havneaktivitet, hvor skurene ble lagt på langs og parallelt med kaifrontene. Dette som struktur anbefales vurdert videreført i ny byutvikling.