Det var da igangsatt arbeid både med områderegulering (offentlig planforslag) og detaljreguleringer (private planforslag) i området.
Wergeland utgjør den nordlige delen av Storetveit gård som fram til 1972 lå i Fana kommune med grense mot den delen av Bergen som tidligere var Årstad kommune. Området ligger i den sørlige delen av Mindedalen, like utenfor det området som ble utbygget etter den store reguleringsplanen fra 1922. Inndalsveien var planlagt og utført som en av hovedferdselsårene mellom sentrum og Fana. Storetveitveien ble anlagt som en fortsettelse av denne mot sør.
Kommunegrensen har vært konstituerende for utformingen av området. I bebyggelsen kan man lese de ulike utbyggingsprisnsippene for de to kommunene. Bergen med høy utnyttelse og blokkbebyggelse, - Fana med småskala bebyggelse og villaer.
Det flate området mellom Storetveitvegen, Bendixensvei og Fageråsveien var tidligere etvann kalt Rautjern, mens på 1950-talet var vannet fylt igjen og framstod mer som en myr. Dette området ble også benyttet til bosstømming. Wergelandområdet ble skilt ut fra bruk nr 1 i 1863 som bruk nr 5. På skiftekart fra 1859 vises området som ubebygd utmark. Ola Wergeland (1878 – 1952) drev det 60 daa store området opp mot Tveitevannet, i kombinasjon med transportforretning, derav navnet Wergeland. Ola Wergeland fikk skøyte av faren i 1907 og fortsatteutparselleringen som hadde begynt allerede i 1890-årene. Wergelandsåsen ligger innenfor det området på Minde som ble regulert i 1918 av arkitekt Georg Greve til småhusbebyggelse. Tomtene karakteriseres av store hager og av usymmetrisk plassering av byggene innenfor eiendomsgrensen.
Med etableringen av stasjon på Minde like før 1900 ble Vossabanen en viktig faktor for utviklingen av området. Villabebyggelsen skjøt fart både på Fanasiden av bygrensen og langs Svaneviksveien som lå i Bergen. Trikkeforbindelsen til Minde ble anlagt i 1928. Trikkesløyfen med sporveiskiosken er fremdeles inntakt og et viktig vitne på byens kommunikasjonshistorie.
Vedlegg