Ruinen er fredet etter Kulturminneloven § 4. På bakgrunn av en helhetlig vurdering oppsummeres tilstanden og det gis anbefalinger om tiltak for å sikre og beskytte kulturminnet mot nedbryting. Tilrådingene er basert på retningslinjer gitt fra Riksantikvaren, anbefalinger fra murere og restaureringsteknikere med erfaring fra sikring og konservering av middelaldermurverk, og Bergen kommunes kulturminneforvaltning.
Lyse kloster i Os kommune var det første cistercienserklosteret som eksisterte i Norge i middelalderen. Klosteret ble opprettet i 1146 og drevet fram til 1536 da det ble oppløst i forbindelse med reformasjonen.
Lyse klosterruin er i norsk målestokk et stort og viktig ruinanlegg med stor kildeverdi og det er et kulturminne som er godt kjent og besøkt av publikum. Murene ble avdekket og arkeologisk undersøkt på 1800-tallet, og i 1920- og 1950-årene omfattende restaurert og istandsatt. Resultatet er i dag et anlegg som framstår som enhetlig og vakkert konservert i naturskjønne omgivelser. Naturlig nedbryting, slitasje og konsekvensene av enkelte restaureringsgrep, har imidlertid ført til bekymring for tilstanden til ruinen.
En oppsummerende konklusjon i tilstandsvurderingen er at flere typer skader på murverket er konstatert. Skadeårsaker og nedbrytingsfaktorer varierer, men de mest alvorlige knytter seg til ikke-fungerende toppdekning på murene, forvitring som følge av grunnfukt, og nedbryting som følge av tidligere restaureringsløsninger. I tillegg er det konstatert utfordringer i forhold til vegetasjon og trepleie, slitasje fra et høyt antall besøkende og mangler i forhold til universell tilgjengelighet og formidling av kulturminnet.
I et oppsummerende kapittel bakerst i rapporten gis tilrådninger om tiltak som tar sikte på å utbedre skader og beskytte kulturminnet mot nedbryting. Det gis også anbefalinger om grep som vil bedre tilgjengeligheten og legge til rette for god opplevelsen av kulturminnet for alle.
Vedlegg