Navnet Bergen kommer fra "Bjørgvin" som betyr den grønne engen mellom fjellene (bjørg: berg, vin: grønn eng, beitemark). Bergen ble gitt status som by av Olav Kyrre i 1070. Frem til 1299 var byen kongens hovedsete og ble regnet som Norges hovedstad.
Bergen har helt frem til i våre dager vært et naturlig knutepunkt for handel med utlandet og kysthandel med Nord-Norge. På midten av 1300-tallet var Bergen en av fire handelsbyer med status som kontor for Hansaforbundet. Bergen fikk i denne perioden befestet sin posisjon som en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.
Byutvidelsen
Rundt år 1600 var Bergen Nordens største by med cirka 15.000 innbyggere. Men pest og økonomisk stagnasjon førte til at man bare kom til 13.600 innbyggere i 1769 - da den første offisielle folketellingen i Bergen fant sted. Siden kom nye økonomiske oppsving og en bygrense som stadig utvidet seg.
I 1876 ble Sandviken, Møhlenpris, Nygård, Lungegården og Kalfaret innlemmet i byen, i 1915 var det Årstad kommune sin tur, og deretter fulgte Gyldenpris i 1921 og Fyllingsdalen, som ble overført fra Fana i 1955.
Den siste og største kommunesammenslutningen kom i 1972. Da ble de tidligere kommunene Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane slått sammen til storkommunen Bergen. Dette medførte at innbyggertallet i Bergen spratt opp fra 111.494 til 212.416.
Fra samme tid opphørte for øvrig Bergen å være eget fylke.
I 2012 var det 40 år siden kommunesammenslåingen.
Moderne tid
I dag er Bergen blant annet kjent for regnet, skillingsbollene og stolte bergensere. Men moderne tid har også gjort byen mer fleksibel, med bredere nedslagsfeltet innen næringslivet og fremtidsrettet satsing på skole, idrett og kultur.
Godt ivaretatt trehusbebyggelse, smale brosteinsgater og de syv fjellene bidrar samtidig til at byen beholder sitt særpreg.
Sogar byens styreform er nokke for seg sjøl, etter at byen som en av få kommuner i Norge gikk over til parlamentarisk styreform i juni 2000.
I 2020 fylte Bergen 950 år. Jubileet ble markert med en rekke arrangementer gjennom hele året.