Tyskerne ønsket å fortie det faktiske omfanget av eksplosjonsulykken, og nektet avisene å omtale det som hadde skjedd. Den 20. april kom det derfor ikke ut aviser i Bergen.
Først dagen etter ble den offisielle meldingen publisert i lokalavisene. Her ble det opplyst om at årsaken til eksplosjonsulykken var ukjent. Det tok flere dager før avisene viste fotografier av byen, men dette var nøytrale bilder som ikke røpet noe om verken skadene på havnen eller på de tyske militæranleggene på Bergenhus festning.
Imidlertid ble det raskt spredt illegale fotografier. Dette var fotografier som ble tatt i all hemmelighet av privatpersoner og som viste det faktiske omfanget av skadene.
Rykter om sabotasje
Noen dager etter ulykken ble det spredt rykter om at eksplosjonen skyldtes en sabotasjehandling utført av norske sabotører på Hitlers fødselsdag. To norske motstandsfolk ble etterlyst.
Dette var et tydelig forsøk om å få oppmerksomheten bort fra den åpenbare forsømmelsen fra tysk side. Få av befolkningen trodde imidlertid på ryktene, og senere norske og tyske granskinger av ulykken slo da også fast at eksplosjonen skyldtes selvantennelse.
Vedlegg