Bjørkmann er en av mange storfe som har hele sitt liv dokumentert i arkivet til Fana herredsgård, også kjent som Store Milde gård. Vi kan for eksempel se hvem som var Bjørkmanns foreldre; kua Blidokka (f. 30.09.1913) og oksen Fritjof (f. 29.09.1919), og hvem som var deres foreldre. Informasjon om disse dyrene som levde for hundre år siden; liv, bilder, vekt, stamtavle og premier, kan dokumenteres i en protokoll som byarkivet nylig har lastet opp på Digitalarkivet. Du kan lese i protokollen på Digitalarkivet her.
Arkivet og stambok for fe
Stamboken for Fe gir et innblikk i hverdagen på 1920-30-tallet, og vi kan se bilder av dyrene og få god informasjon om dyrene på gården. Formålet med bøkene var å dokumentere slektstrær, å føre statistikk over forbruk og avdrått, samt notere merknader og journalføring om dyrenes liv. Det er til og med kommentarer om deres personlighet. Oksen Bjørkmann ble beskrevet som «Ein god okse …» i tillegg til at han var «… «brulten» sint». Av byarkivets gårdsarkiver er Fana herredsgård det største, totalt 8 hyllemeter.
I arkivet finnes ellers materiale som beskriver hverdagslivet på Fana herredsgård. En stor del er regnskap for gården som blant annet gir oversikt over antall dyr. På det meste var det 4 hester, 15-20 griser, 25-30 kyr, 50-60 sauer på gården.
Fattiggård
Fana herredsgård skiller seg fra de fleste andre gårder ved at den i en periode ble drevet av kommunen. Dette er nok også er grunnen til at mye av materialet er bevart her på byarkivet. Det betydde blant annet at de ansatte mottok faste lønninger, og selv om gården håpet på å gå i profitt, ble eventuelle underskudd dekket av Fana herred.
For Fana herred var dette et bevist valg. Herredsgården var ment som en fattiggård. Formålet med fattiggårdene var å sysselsette de minst bemidlede i samfunnet. Denne ideen ble først foreslått i 1906 av Fattigrådet i Fana. I 1909 blir Store Milde gård foreslått som en mulig gårdstomt, og i 1911 ble den kjøpt for 40 000 kroner, og fattige fra Fanaområdet var fra da av på gården. Gården ble drevet som fattiggård frem til 1915. Da foreslo fattigrådet å opprette ett pleiehjem på samme område. Forslaget ble vedtatt, og i 1917 tok ekteparet Ole Johan Monssen Drange og Alvilde Drange over ledelsen. Ole Johan var gårdstyrer og Alvilde var forstanderinne ved pleiehjemmet. De drev herredsgården og pleiehjemmet frem til 1955.
Ny tid
Jordbrukshverdagen ved herredsgården var en sentral del av miljøet som utviklet seg på Milde. I løpet av 1960-tallet ble gården gradvis en mindre og mindre del av nærmiljøet, og i 1971 var det slutt på gårdsdriften.
Gamle Fana herredsgård har i dag mange nye roller. Selve herredsgården ble i 1920 fredet og er i dag hovedbygget til Fana folkehøyskole. Større deler av gårdstomten ble kjøpt av Universitetet i Bergen i 1971 og er i dag Arboretet. Pleiehjemmet fra 1918 er i dag Mildeheimen Sykehjem. Mye av historien på gården er fortsatt i live, men tiden oksen Bjørkmann vandret der er nok omme.
På Digitalarkivet:
Les mer:
- Teksten er en del av byarkivets markering av Arkivdagen 2023 om dyr i arkivene. Her kan du se flere tekster om dyr.
- Bergen byleksikon – Milde
- Bergen byleksikon – Mildeheimen sykehjem
- Bergen fotoarkiv – Interiør Fana folkehøgskule
- MARCUS – Bilder
- MARCUS - Mildeheimen
- Fana bygdebok bind 1-4